Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil trappe opp eksporten for å unngå færre bruk

Venstres André Skjelstad mener det finnes et stort uforløst eksport-potensial også for basisprodukter, selv etter at eksportsubsidiene bortfaller fra 2021.

– Jeg mener det ligger et godt potensial på ost, og ikke minst smør, sier Venstres André N. Skjelstad. Her er Venstre-politikeren under et tidligere landsmøte i Norsk Bonde- og småbrukarlag. (Arkivfoto)

Venstres næringspolitiske talsperson André N. Skjelstad intervjues av Bondebladets journalist Anders Sandbu.

Skjelstad brenner for å trappe opp eksporten av norske landbruksvarer, utover de ordningene som finnes i dag. I et skriftlig spørsmål til landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) i oktober, ville han vite hvordan hun vil tilrettelegge for nettopp dét.

– Må se mer på eksport

Lykkes vi ikke med en opptrappet satsing på eksport, mener han nedgangen i antall gårdsbruk vil fortsette med uforminsket styrke. SSB-tall fra i vinter, viser at antall jordbruksbedrifter (totalt) for første gang nå er under 40 000.

I tiårsperioden 2008–2018 var det en nedgang i antall bruk på 18,9 prosent. Fra 2017 til 2018 var nedgangen 1,8 prosent. Ser man på enkeltproduksjoner, har det ikke minst vært en voldsom nedgang i antall melkebruk – ned 28,6 prosent siden 2008.

Skjelstad frykter også økt sentralisering om landbruket ikke tar «de nødvendige grepene». Da mener han høy innovasjonstakt her hjemme, og en større orientering mot eksportmarkedet.

– Om vi ikke ser på eksportmarkedet, slik Tine nå gjør, er jeg redd vi vil ha en melkeproduksjon på svært konsentrerte deler av Norge. Vi skal fortsatt ta vare på den norske landbruksmodellen, der vi både har mulighet til å drive et relativt stort volum og beholde bruk som er vesentlig mindre. Men om vi bare fremskriver en videreføring av dagens utvikling, med bortfall av mengde melk, vil vi få færre produsenter. Venstre har tro på norsk landbruk. Da må vi ikke la næringa stivne. I så fall, vil det bli færre og færre bruk, sier Skjelstad.

Bollestad: – Innenlands første prioritet

Men Bollestad gir ikke Skjelstad noe direkte grønt lys i sitt svar. Hun innleder med å påpeke at hjemmemarkedet alltid har vært prioritet nummer 1 for norsk landbruk, og at det i enda større grad vil bli slik fra 2021.

Bakgrunnen er at muligheten til å gi eksportsubsidier da bortfaller. Og prisene bøndene oppnår på hjemmemarkedet for viktige landbruksvarer er vesentlig høyere enn det man oppnår på eksportmarkedet, fortsetter Bollestad.

Annonse

Skjelstad mener på sin side at det finnes et stort uforløst potensial for eksport av høykvalitets norske landbruksprodukter, også etter 2021. Og da er det ikke bare nisjeprodukter som fenalår han sikter til, men også basisprodukter.

– Jeg mener det ligger et godt potensial på ost, og ikke minst smør. Se for eksempel på hva Rørosmeieriet har fått til. Meieriet lykkes rimelig godt med en begrenset produksjon. Vi ser også at det er gode priser i Asia, og jeg mener det er mulig å eksportere produkter dit innenfor et større volum, sier Skjelstad.

Som Bondebladet skrev tidligere i høst, er det fremmet et ønske fra «norske næringsaktører» om å selge svineprodukter fra Norge til Kina, i kjølvannet av at Kina til gagns er blitt rammet av afrikansk svinepest. Mattilsynet er i kontakt med kinesiske myndigheter om eksport av norsk svinekjøtt til Kina.

Gigantlandet har etterspurt, og fått, nøkkeldata om det norske tilsynssystemet og den norske svineproduksjonen. Nå avventer Mattilsynet kinesisk inspeksjon i næringa.

Vil ikke tallfeste ambisjonene

Skjelstad bifaller interessen, og viser til at Norge har en rekke fortrinn i konkurranse med utenlandske produkter. Da sikter Skjelstad ikke minst til strenge dyrevelferdskrav, god sporbarhet (mellom ankomster og avganger i den enkelte virksomhet) og unikt god vannkvalitet.

Dette er kvaliteter forbrukere også i andre land er veldig opptatt av i dag, påpeker han.

– Hvor store eksportkvantum ser Venstre for seg?

– Tine har en strategi fram til 2025. De har en ambisjon om at Tine skal ut og konkurrere. Det er vanskelig for meg å mene noe om volumet som kan bli eksportert. Først må vi komme i gang. Vi må spille på lag med markedet, og ikke imot det.

En opptrapping av eksporterte basisvarer vil måtte skje uten noen form for subsidier til utlandet, påpeker han. Men Skjelstad mener norske konkurransefortrinn er så store, og kjøpekraften så stor i en del asiatiske og europeiske land, at mulighetene vil være der.

– Eksport har vært harselert med over tid, men flere – også politisk – begynner nå å se at vi må gå vekk fra den defensive strategien som gjør at vi i ganske betydelig grad minsker et volum i Norge.

Neste artikkel

Ønsker å eksportere norsk svinekjøtt til Kina