Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha tilbake tilskudd to ganger i året

Nå i disse koronatider bør Regjeringen gå tilbake til utbetaling to ganger årlig, og garantere for driftskreditt, mener sauebonde Dag Kristian Rosnes.

Nå i disse koronatider bør Regjeringen gå tilbake til utbetaling to ganger årlig, og garantere for driftskreditt, mener sauebonde Dag Kristian Rosnes. (Foto: Lars Olav Haug og privat, innfelt)
Nå i disse koronatider bør Regjeringen gå tilbake til utbetaling to ganger årlig, og garantere for driftskreditt, mener sauebonde Dag Kristian Rosnes. (Foto: Lars Olav Haug og privat, innfelt)

Sauebonde Dag Kristian Rosnes i Stavanger intervjues av Bondebladets Linda Sunde.

Tidligere var norske bønder vant til å få utbetalt produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning to ganger i året. Men det har blitt lagt om.

Fortsatt er det søknadsfrist to ganger i året. Men fra og med søknadsåret 2018 har utbetalingen kommet kun én gang i året, og det er året etterpå.

Det mener sauebonde Dag Kristian Rosnes fra Stavanger blir feil nå. Han ønsker den gamle ordningen tilbake nå som koronaen herjer og vanlige inntektskilder raskt kan være strupt.

Må garantere privat

– Jeg tror mange kjenner på det, sier Rosnes.

For med utbetaling først året etter, er det lenge å vente på pengene, mener han.

– Det å spre inntektene utover året er bra for enhver bedrift. Og spesielt for oss, som ennå er i oppstartsfasen. Vi øker omsetningen hvert år, og er på rett vei. men vi har ikke tatt ut noe til oss selv ennå. Vi investerer i bedriften. Men Kystgaard AS får ikke vanlig driftskreditt. Vi må garantere for det privat. Dette blir feil. Vi skulle ønske de kunne ta pant i dyr, maskiner og utstyr, men det har vi ikke fått noen til å gjøre ennå.

Sauebonden mener regjeringen nå må gå tilbake til utbetaling to ganger årlig som tidligere, og garantere for risikolån/ driftskreditt 1,5 ganger tilskuddet.

– Bøndene kan trenge litt ekstra hjelp nå. Koronaen gjør at markedene våre delvis blir borte. Når ikke restaurantene er åpne, kan vi ikke selge til dem, minner han om.

– Vi vet ikke hvor lenge denne situasjonen vil vare. Hva med pinnekjøttsesongen? Restauranter bestiller tidlig. De vet ikke hvor mye de skal bestille, eller når de skal bestille, sier Rosnes.

Beiter på øyer

Annonse

Rosnes startet som bonde allerede i 1983, men rundt år 2000 solgte han melkekvoten. I en periode leide han bort jorda, og jobbet som tømmermann og elektriker. Men lysten til å være bonde trengte seg på igjen.

I 2016 startet han og Kjetil Nilsen selskapet Kystgaard.no. De driver med villsau.

– Fantastiske dyr, sier Rosnes.

Det er han som er bonden, mens Nilsen er selgeren. Begge har jobber utenfor selskapet.

De selger sauekjøtt direkte, via rekoringen og til lokale restauranter. Men de har større ambisjoner.

– Vi håper at en av oss kan leve av dette etter hvert.

– Vi er ganske edruelige, men vi har investert mye midler i dette selskapet. Vi har et samarbeid med Ryfylke Friluftsråd og Rogaland Naturvernforbund, og beiter på en del øyer i Ryfylke. Totalt har vi rundt 500 dyr i snitt, forteller han.

– Bør garantere

Kystgaard prøver å bruke ubrukt areal, og holde landskapet åpent.

– Det er en av misjonene våre. Vi prøvde å få en dialog med kommunene, om at de kan betale litt for den jobben vi gjør på øyene, men det var de ikke interesserte i. Vi ser på mulighetene til å utvikle oss videre. Vi skulle gjerne kjøpt en ordentlig båt, som vi kunne brukt til å holde tilsyn med dyra året rundt og ta med turister ut på øyene. Der kunne vi laget pakker hvor de kunne fått seg en matopplevelse og sett på dyrene. Men alt koster, og vi kan ikke investere så mye enda.

– Alle banker krever sikkerhet for lån. De krever at du skal pantsette gård og hus. Men man har rett på tilskudd for den drifta man har. Det kunne vært brukt som garanti for å få lån, mener jeg. Regjeringen bør kunne garantere for tilskuddet vårt, hvis vi får lån i en privat bank, sier Rosnes.

Vil ha betalt

Sauebonden liker egentlig ikke ordet "tilskudd" for betalingen de får. Rosnes vil heller sende en regning for jobben han gjør.

– Kystgaard AS sitt mål er å være uavhengig av tilskudd. Men vi vil ha betalt for den jobben vi gjør for samfunnet. Det får alle andre som bygger landet, med for eksempel, veier, søppelhåndtering og andre samfunnsnyttige ting, sier Dag Kristian Rosnes.

Neste artikkel

Ingen koronapakke til landbruket