Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha matberedskap på dagsordenen

Det må iverksettes langsiktige beredskapsplaner, og de må sørge for at matlagrene ikke er tomme etter en måned, mener Kaja Kværner.

–  Buskerud Bygdeungdomslag mener at norske produkter skal ha førsterett på det norske markedet, sier bygdepolitisk nestleder Kaja Kværner i fylkeslaget. Hun mener Norge snart står i en situasjon der landets matberedskap er tomme lagre.
– Buskerud Bygdeungdomslag mener at norske produkter skal ha førsterett på det norske markedet, sier bygdepolitisk nestleder Kaja Kværner i fylkeslaget. Hun mener Norge snart står i en situasjon der landets matberedskap er tomme lagre.

Bygdepolitisk nestleder Kaja Kværner i Buskerud Bygdeungdomslag intervjues av Bondebladets Karl Erik Berge.

Bøndene har nå i lange tider stått i motvind. Dagens situasjon gjør det uforutsigbart å legge sin tillit til importvarer, mener Kaja Kværner.

– Norges lagre av storfekjøtt tømmes, og kornlagrene er nærmest ikke-eksisterende. Vi står snart i en situasjon der Norges matberedskap er tomme lagre. I tillegg er jordbruksnæringa preget av mangel på arbeidskraft. Restriksjoner for reise, med stengte flyplasser, medfører at utenlandsk arbeidskraft ikke får kommet i tide til våronna. Dette gjør at vi risikerer at maten ikke kommer i jorda, og bordene vil stå tomme til høsten, sier hun.

– Importen må begrenses

Nestlederen mener importen av landbruksvarer og produkter som Norge selv har gode forutsetninger for å produsere, må sterkt begrenses eller reduseres for å styrke vår matberedskap og selvstendighet.

– Under normale forhold, presser importvarene prisene ned for norske produkter. Ofte krever det store ressurser, og i noen tilfeller økonomiske kutt, for å få overskudd som kan gå tilbake til bonden. Det gjør at mange gårdbrukere har usikker økonomi og må ha flere jobber i tillegg til deres absolutte samfunnskritiske fulltidsjobb.

Norge er et land med begrensede naturressurser, og arealene har begrensede potensialer. Det er totalt 3 prosent av Norges areal som i dag benyttes til landbruksproduksjon.

– Av disse arealene er det kun 1/3 som kan benyttes til matproduksjon. Det resterende arealet kan kun benyttes til grasproduksjon, altså kun til kjøtt- og melkeproduksjon. Det begrensede arealet gjør at jordvern er en fundamental del av produksjonen. Nedbygging reduserer disse arealene årlig, noe som til slutt vil ende med at vi kommer til å stå tomhendte ved slike situasjoner som vi er i nå. Det er faktisk landbruksnæringa som sørger for at det er mat i butikken, sier Kværner.

Annonse

Vil ha lager av korn og kjøtt

– Hva bør myndighetene gjøre?

– Det må legges til rette for at de produktene som Norge har gode forutsetninger for å produsere, ikke skal utkonkurreres av importvarer. Buskerud Bygdeungdomslag mener at norske produkter skal ha førsterett på det norske markedet.

– Dette vil sikre arbeidsplasser for gårdsbruk av alle størrelser i Norge, og det vil bidra til en sterkere nasjonal matberedskap. Det er viktig at vi har ressurser som gjør at vi vil kunne stå selvstendig ved stenging av grenser, og dermed er det også viktig å bygge opp lagrene i Norge – både for korn og kjøtt.

– Det skal være forutsigbart og trygt å være bonde i Norge, både prismessig og politisk. Vi må ha en politikk som stimulerer til satsing i stedet for nedlegging, og det må bli attraktivt for neste generasjon å ta over. Norges matberedskap skal ikke være tomme lagre.

– Hvordan kan man løse situasjonen med den store mangelen på arbeidskraft i jordbruket i vår, særlig i grøntnæringa?

– Det er viktig at vi viser solidaritet. Arbeidstakere som er permittert fra arbeid, kan få jobb i grøntnæringa. Det er laget en plattform som heter bordtiljord.no. Her kan både bønder som trenger arbeidskraft, og permitterte arbeidstakere som ønsker jobb, melde ifra. I tillegg er det viktig at NAV-kontorene også bidrar, slik at de som ønsker dagpenger har mulighet til å få en jobb i landbruket.

– Hvordan tror du koronakrisen på sikt vil påvirke matvareberedskapen i Norge?

– Jeg håper dette er en øyeåpner, slik at norsk produksjon blir mer verdsatt både av forbrukere og av myndighetene. Det må iverksettes langsiktige beredskapsplaner, og de må sørge for at lagrene ikke er tomme etter en måned. Norge er i verdenstoppen for lavt bruk av antibiotika som gjør varene tryggere enn mange av importvarene. I Italia kan resistente bakterier være en medvirkende årsak til den høye dødeligheten. Norske varer må framsnakkes og foretrekkes, og arbeidet må legges mot forbrukerne som styrer markedet, sier Kaja Kværner.

Neste artikkel

Ingen koronapakke til landbruket