Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha lavere matpris

Hege Gonsholt er ikke blant dem som ber om høyere matpris nå. Hun mener målene i Hurdalsplattformen lettere nås med lavere matpris – og i stedet økte overføringer.

– Pengene finnes. Det som trengs er politisk vilje, mener Hege Gonsholt. (Foto: Privat)
– Pengene finnes. Det som trengs er politisk vilje, mener Hege Gonsholt. (Foto: Privat)

Navn: Hege Gonsholt

Tittel: Styremedlem i Vestfold og Telemark Bondelag

Økt bondeinntekt må sikres med overføringer over statsbudsjettet – ikke høyere matpriser, mener Hege Gonsholt fra Seljord.

Den nye regjeringa skal tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Sjølforsyningsgraden skal opp og tollvernet styrkes.

– Spørsmålet er hvordan få det til, sier Gonsholt.

– Flere tar til orde for dramatisk prisøkning på mat. De hevder at med økte kostnader i jordbruket må bøndene få mer betalt for det de leverer, målpriser må opp, og samvirkene bør varsle kraftig prisøkning på sine produkt. Jeg er ikke enig, sier hun.

– Det er sjølvsagt nærliggende å tenke at økte kostnader i produksjonen må tas ut i høyere pris i markedet. I tillegg skal bondeinntekta betydelig opp. Jeg mener likevel høyere matpris er feil vei å gå, sier Gonsholt.

Pris avgjør

Hun viser til en kronikk av professor Håvard Teigen som stod i Klassekampen i mai i fjor.

– Han peker på fire hovedgrunner: Høye matpriser svekker solidariteten mellom lønnsarbeidere og bønder, og dermed den politiske støtten til jordbruket. Høye priser til bonden forsterker inntektsforskjellene i næringa. Høye priser fører til overproduksjon som i neste omgang presser prisene ned. Og høye priser fører til mindre norsk produksjon og mer langreist mat.

Annonse

Gonsholt minner om at prisen er svært viktig når mange nordmenn handler mat.

– Pris er så avgjørende at det er helt skummelt.

Selv om vi i snitt ikke bruker mer enn rundt elleve prosent av inntekta vår på mat, blir det feil å hevde at alle lett må kunne tåle å betale mer, mener Gonsholt.

– Mat er faktisk en dominerende utgift for mange når bolig og andre faste kostnader er betalt. Salg av kjedenes egne merkevarer og svensk grensehandel er også eksempler på at mange synes maten er dyr, og at pris lett trumfer kvalitet.

Pris er så avgjørende at det er helt skummelt

Forbrukerens valg

Skal vi nå målet om økt sjølforsyning, må forbruker velge mer norskprodusert mat, presiserer hun.

– Vi kan ikke vedta økt norskandel i handlekurvene. Det hjelper lite med kanskje verdens beste dyrehelse, lavt forbruk av antibiotika og førsteklasses kvalitet på råvarene om produktene våre blir så dyre at folk velger billigere og importerte alternativ. At regjeringen vil se på muligheter til å styrke et stadig svakere tollvern er fint, men de er lite presise på hvor det i så fall er mulig. Det vi kan, om det er politisk vilje, er å gjøre norsk mat billigere i butikk. Der prisen er om lag lik, tror jeg det store flertall av forbrukere velger norsk framfor import.

– Lavere matpris vil kreve at mer finansieres over statsbudsjettet og mindre direkte av forbruker. Sjølsagt er det kamp om ressursene i statsbudsjettet. Men nasjonal matproduksjon og anstendig inntekt til de som produserer maten, må prioriteres. Overføringer til jordbruket er også en investering i norsk næringsmiddelindustri, i tillegg til matberedskap og arbeidsplasser lokalt. Større overføringer er fullt mulig. Pengene finnes. Det som trengs er politisk vilje, slår hun fast.

Målsettingene i Hurdalsplattformen er klare, sier Hege Gonsholt: Det skal bli både økt bondeinntekt og økt sjølforsyning. Da stiller hun seg et spørsmål:

– Hvordan oppnå det uten større overføringer over statsbudsjettet – og matpriser som gjør at folk kjøper norsk?

Neste artikkel

Norges Bondelag forsvarer bonden