Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha kvartalsvise avløsertilskudd

– Det hadde vært et håndslag fra staten hvis vi kunne slippe å forskuttere avløsertilskudd til året etter, sier Paul-Arne Gaupen.

– Jeg ber ikke om mer penger, det er snakk om en teknisk justering som burde være mulig å få til, sier Paul-Arne Gaupen. Foto: Privat
– Jeg ber ikke om mer penger, det er snakk om en teknisk justering som burde være mulig å få til, sier Paul-Arne Gaupen. Foto: Privat

Gårdbruker Paul-Arne Gaupen i Bindal i Nordland intervjues av Bondebladets Lars Olav Haug.

Slik reglene er, blir tilskudd for avløsing i kalenderåret utbetalt i sin helhet i februar året etter. Skattetrekk og arbeidsgiveravgift innbetales fortløpende kvartalsvis, og det kan bli store beløp å forskuttere over mange måneder.

Ikke mer penger

– Jeg ber ikke om mer penger, det er snakk om en teknisk justering som burde være mulig å få til uten for store problemer for Landbruksdirektoratet. Kvartalsvise utbetalinger hadde vært fint, spesielt med tanke på nyetablerte bønder som har investert, sier Gaupen.

– Det er mange som lar gode tilbud om feriereiser tidlig på året gå fra seg, og styrer mot ferie på slutten av året. Det skal ikke være slik at man kvier seg for å feriere. Vi skal ha avløsing når vi trenger det, legger han til.

Vilje til forbedring

Melkebonden klarer ikke å se hvorfor det skal være sånn.

– Her handler det om vilje til å få en bedre ordning på plass, jeg kan ikke skjønne noe annet. Signalene jeg får fra regnskapskontoret er at bønder teller på knappene om de skal benytte seg av ordninga. De sliter med å legge ut så mye penger, og vente så lenge på å få dem tilbake. Det må man ta inn over seg.

Man må ikke glemme at dette er en ordning som allerede finnes. Pengene er satt av, vi må bare få tak i dem. Det er ikke noe nytt vi ber om, mener Gaupen.

– Det har vært stille om dette fra faglagene også, etter at avløserordningen ble endret i 2015. Før sto vi fritt til å velge å bruke avløserlag eller bli avløst på en annen måte, påpeker han.

Annonse

Egne erfaringer

Sammen med broren har Paul-Arne Gaupen melkeproduksjon “midt i Norge”, i Harangsfjord i Bindal kommune sør i Nordland. De to har en kvote på 240 000 liter med fullt påsett.

Bygda er veiløs, og melka sendes på transporttank med den daglige rutebåten. Sammen med broren driver han også skog. I fjor investerte de i fjøset og installerte melkerobot.

– Jeg har gjort egne erfaringer. Det blir fort mye avløserpenger å forskuttere, særlig når det er penger som er bevilget. Det er bare en ufattelig treghet i systemet. Vi som skal ha refusjon må bite tennene sammen og vente.

– Avløserordningen fungerer greit, og vi får tak i folk i nærheten. Men jeg kunne tenkt meg å bruke avløsere mer gjennom hele året. Med dagens ordning blir det til at vi kvier oss for å bruke avløser tidlig på året, og det er ikke sånn vi skal ha det. En gårdbruker som ønsker å ta ferie i januar skal ta ferie i januar. Da først er mekanismen komplett, og fordeling av refusjonen over året hadde vært et godt håndslag, sier Gaupen.

Vil avløse hverandre

De to brødrene driver gården felles i et DA. Paul-Arne Gaupen er ikke fornøyd med dokumentasjonskravet der man må bruke ekstern avløser.

– Den beste avløseren i et fellesforetak er at man er avløser for hverandre. Da er man sikker på at den andre er kvalifisert, og skjer det noe på dagen, kan man få avløser raskt. Det er ikke bare å knipse etter en kvalifisert avløser.

– Nå blir det snakket høyt om at man skal utnytte inntektspotensialet på gården. Hvor fantastisk ville det ikke vært om man kunne avløse hverandre, og det kunne generere noen kroner merinntekt til foretaket? Men når det nå er bestemt at man ikke får lov til det, kunne man som et minimum, som et plaster på såret, fått utbetalt refusjonen kvartalsvis, så man vet at det ikke blir mer enn to og en halv måned å vente på pengene, avslutter Paul-Arne Gaupen.

Neste artikkel

Fikk korona – måtte i fjøset