Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Vi trenger kyrne mer enn Akershus gjør

Det blir feil å bruke god kornjord til grasdyrking. Det skader hele landbrukets omdømme, mener melkebonde Oddvar Mikkelsen.

– Vi har mer enn nok areal å dyrke gras på, og kan ikke dyrke så mye annet, sier Oddvar Mikkelsen. (Foto: Guro Bjørnstad)

Fylkesleder i Akershus Bondelag, Sigurd Enger, sier i Bondebladet den 7. mars at Akershus trenger det graset de har. Oddvar Mikkelsen, melkebonde i Surnadal, vil ikke nekte for det, men han mener de trenger kyrne mer enn det Akershus gjør.

– Vi har mer enn nok areal å dyrke gras på, og kan ikke dyrke så mye annet, sier Mikkelsen.

Beiting i ravineområder

Fylkesstyrene i Møre og Romsdal og Akershus Bondelag har besøkt hverandre det siste året.

– Vi ser selvsagt at det er store ulikheter mellom fylkene, men vi ser også noen likheter. Vi er enige om at Akershus trenger drøvtyggere, som kan beite i ravinedalene og andre områder som er uegnet for korn og grønnsaksproduksjon. Vi er også enige om at i ammekuproduksjonen kan den besetningsstørrelsen som passer for beitearealene i ravineområdene i Akershus, være den samme som egner seg på et typisk vestlandsbruk, fra 10 til 30 ammekyr. Det er dessverre for dårlig økonomi i et slikt driftsomfang. Derfor har en del bønder i kornområdene, som har nok areal til å bygge større gjort dette, og de bruker til dels god kornjord til grasdyrking, sier Mikkelsen.

Akershus utmerker seg ikke spesielt negativt i så måte. Andre fylker har redusert kornarealet og økt grasdyrkinga på kornjord mer enn Akershus.

Kornøkonomien må opp

Annonse

Bondelagene i Akershus og Møre og Romsdal er enige om at kornøkonomien må bedres. Dette vil redusere interessen for å begynne med grasbasert husdyrhold på korn- og grønnsaksjord.

– I en tid med stort fokus på plantebasert kosthold og klimaeffektiv arealbruk blir det feil av landbruket å bruke god kornjord til grasdyrking. Det skader hele landbrukets omdømme. I tillegg svekker det distriktslandbruket, som ikke har de valgmulighetene som østlandslandbruket har.

– På Vestlandet har vi selvsagt respekt for at investeringer som er gjort i grasbasert husdyrhold på Østlandet er kommet for å bli. I årets jordbruksoppgjør vil vi likevel gå tydelig inn for at den utviklingen Bondebladet har dokumentert, ikke må få fortsette. Vi tar nok en gang til orde for bedring av økonomien i små ammekubesetninger og mer i sone 5–7, enn i resten av landet.

Gjødsel til besvær

Mikkelsen og andre bønder på Vestlandet ser en annen utvikling som er like uheldig. Det er økt konsentrasjon av husdyrhold i allerede husdyrtette områder.

– Der blir gjødselmengden fort et miljøproblem. Kornområdene har behov for organisk gjødsel til jorda. Det er derfor uheldig at det er svært stor tetthet av gris og fjørfe i områder der det også er mye gras og drøvtyggere. Det er et politisk mål at det skal være spredt produksjon også av svin og fjørfe, men vi ser over tid at det har skjedd en kraftig utvidelse av disse produksjonene. Det gjelder for Rogaland, deler av Trøndelag og i Østfold, mens mange korndistrikter ikke har sett en tilsvarende økning. De rene grasområdene i vest og nord, som nå har en tilbakegang i drøvtyggertall og grasareal, har heller ikke tatt del i veksten på svin og fjørfe.

Runden med utkjøp av purker later til å forsterke denne trenden, mener Mikkelsen.

– Dette er både miljømessig krevende og det forstyrrer de politiske målene om god produksjonsfordeling og bruk av arealressursene våre. Det henger i betydelig grad sammen med svekkelse av Norturas styringsverktøy og skiftende innkjøpsavtaler mellom matvarekjedene og «private» slakterier og eggpakkerier. Disse selskapene tar i liten grad landbrukspolitiske hensyn, sier Oddvar Mikkelsen.

Neste artikkel

Vil ha tilbake 500 000 dekar korn