Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Vi må ikke komme i skyggen av ulven

Ståle Andreas Nordmo i Nordland Bondelag mener Bondelaget bør vie mer oppmerksomhet til rovviltproblemene i fylket som skal ha 70 jerv, 60 gauper og 16 bjørn.

Vi har for mye rovdyr med tanke på at vi skal ha både beitedyr og rovdyr, mener Ståle Andreas Nordmo. Foto: Erik Mandre, Shutterstock og privat (innfelt)

Anders Sandbu intervjuer Ståle Andreas Nordmo, leder i Nordland Bondelag.

Nordmo beskrev et betydelig trykk på beitenæringa i Nordland, da han talte under Norges Bondelags lederkonferanse i Hurdal. Han mener organisasjonen sentralt bør rette oppmerksomheten også ut over ulven på Østlandet og bjørnen i Trøndelag og Troms.

– Se ut over Østlandet

– Når Bondelaget snakker om ulv, må de «henge på» de andre rovdyrartene også. Jeg går ikke med på at man kan gå ut fra at rovdyr er synonymt med ulv, sier Nordmo til Bondebladet.

– Du mener Bondelaget sentralt bør ha flere tanker i hodet samtidig?

– De tenker flere tanker samtidig, men utad viser de ikke det. Det burde være unødvendig at vi må minne dem på at også vi her oppe har rovviltproblemer.

Rovdatas bestandsstatus for fylket viser at Nordland per 2018 har 11 familiegrupper av jerv. Bestandsmålet er ti familiegrupper. På gaupesiden, har gjennomsnittet de siste tre åra vært syv familiegrupper i Nordland. Det er tre grupper under bestandsmål. På brunbjørn, er bestandsmålet én familiegruppe. Per 2017 er tallet 0,1.

«Feil tall – feil forvaltning»

Nordland Bondelag mener imidlertid at de reelle bestandstallene er høyere.

– Vi har for mye rovdyr med tanke på at vi skal ha både beitedyr og rovdyr. Vi er ikke motstandere av sistnevnte, men bestanden må forvaltes – på basis av riktige tall.

Annonse

Han mener det er flere rovdyr i fylket enn hva som er blitt telt, og at forvaltningen da blir feil, spesielt på gaupe som kun registreres på dugnad.

– Når lokale jaktlag ikke klarer å ta ut kvoten, må forvaltningen ta ut de rovdyrene som er over bestandsmålet. Ellers vil vi aldri komme ned på bestandsmål. I dag er bestandsmålene for høye, og tapstallene som oppgis er også feil. Etter at Jerve prosjektet startet i fylket, ble andelen uttak av rovvilt betydelig bedre, så det er helt nødvendig at det videreføres, men det er ikke nok.

Han mener Statens Naturoppsyn (SNO) må bli tilført mer midler, slik at SNO selv kan ta ut rovdyra som jaktlagene i dag ikke klarer å ta ut. Fylkeslederen opplever ikke nødvendigvis at det skorter på vilje hos SNO, men at SNO i dag ikke har nok midler til å «gjøre det de skal».

– SNO skulle sørget for at vi hvert eneste år fikk tatt ut rovdyrkvoten, sier Nordmo.

– Handler om næringas eksistens

Han mener rovdyrtrykket i fylket er så stort at det er grunn til å frykte for hele beitenæringas eksistens – i hvert fall i de utsatte områdene.

– Det er grenser for hvor lenge en bonde med rovdyrproblematikk rundt husdøra makter å holde på. Det er uansett et merarbeid å følge med på dyra i et rovdyrutsatt område. Med én gang et beitedyr er tatt, må du hente det, og du må dokumentere funnet, slik at du har mulighet til å søke erstatning. Det er en feiltolkning at vi får penger uansett.

De mest utsatte områdene i fylket, er ifølge fylkeslederen Salten-området, indre strøk på Helgeland, flere områder inntil svenskegrensa, Hattfjelldal og Grane.

– Primært er det jerv og gaupe som er problemet, men i indre Helgeland og Saltdal er det også bjørn. Hele Nordland er et rovdyrfylke, og følgelig jobber vi kontinuerlig med rovviltproblematikk. Allikevel hadde sauebøndene helst sett at vi ropte enda mer.

Tilbake i 2015, tilbød Fylkesmannen sauebønder i Nordland millioner i omstillingsmidler for å slutte med sau.

– Jeg vet ikke om det fortsatt skjer. Men det virker uansett som en rar måte å bruke penger på. Men vi vet det deles ut midler til tidlig sanking i prioritert beiteområder, ved større rovdyrangrep. Det blir helt feil fokus å fjerne beitedyr. Det er rovvilt som skal vike i prioriterte beiteområder. Fylkesmannen kunne heller brukt pengene på rovviltforvaltning, slik at det hadde vært mulig å ha både beitedyr og rovdyr.

Neste artikkel

Mener rovviltgjerder blir mer aktuelt