Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Vi må bygge mer i tre

Hvert år bygges det anslagsvis 400 000 kvadratmeter landbruksbygg. – Bygger vi disse i tre, vil det gi mange positive effekter, sier Ellen Alfsen i Skogeierforbundet.

Myndighetene bør sørge for at ny Byggteknisk forskrift (TEK 20) får et klimakrav til materialer, mener Ellen Alfsen. Foto: Åsmund Lang

Karl Erik Berge intervjuer Ellen Alfsen, kommunikasjonsdirektør i Skogeierforbundet.

Klimaeffekten ved å bygge i tre er stor. Utslippsdata utarbeidet i forbindelse med store utbyggingsprosjekt viser 60 prosent C02 reduksjon ved bygg i tre, sammenlignet med stål og betong, mener Alfsen.

– C02 blir lagret i bygget så lenge bygget står. Det er også viktig at vi som næring gjennom praktisk handling viser tre er framtidas byggemateriale. Det er vanskelig å markedsføre bruk av tre som byggemateriale uten næringa sjøl bruker tre i egne bygg. Tre kommer godt ut i beregninger gjort på klimagassutslipp ved ulik materialbruk.

– Hvorfor brukes ikke mer tre?

– Vi ser at stadig flere bruker tre som byggemateriale. Det nye er at tre benyttes i større bygg, som skoler, sykehjem og næringsbygg. Det er viktig at de som er involvert i byggeprosjekter (arkitekter, byggherrer/oppdragsgivere, entreprenører, mv.) har nok kunnskap om å bygge i tre. Her er det fortsatt mye å gå på, til tross for at det er gjort et stort arbeid med å spre kunnskapen om bruk av tre i bygg, blant annet gjennom selskapet Trefokus. Regjeringen ønsker også å stimulere til mer bruk av tre i bygg, det samme er sagt på et nordisk statsminister-møte. EU-kommisjonen har også lagt seg på samme linje.

Bør øke stimulansen

– Hvordan kan vi stimulere til at det bygges flere landbruksbygg i tre?

– Hvert år brukes det over 600 millioner kroner over jordbruksavtalen som investeringstilskudd til driftsbygninger. Innenfor denne bevilgningen og de eksisterende virkemidlene er det gode muligheter for å øke stimulansen for å bygge i tre. Byggebransjen anslår at kostnadene på større trebygg er ca. 5 prosent høyere enn på tradisjonelle stål og betongbygg. Skogeierforbundet mener at investeringstilskuddet må dekke denne merkostnaden.

Annonse

Hittil har reguleringer og tilskudd vært rettet mot å redusere utslippene fra energi i bygg. Her er det meste av potensialet tatt ut, og myndighetene må nå dreie fokus mot å få ned utslippene fra materialbruken, mener Alfsen.

– Myndighetene bør sørge for at ny Byggteknisk forskrift (TEK 20) får et klimakrav til materialer. Myndighetene må også bruke sin rolle som byggherre og offentlig innkjøper ved å kreve at det bygges i tre. Videre kan de kan gi støtte til klimavennlig materialbruk i bygg gjennom å styrke ordningene til Enova og Innovasjon Norge.

Ett viktig konkurransefortrinn for treindustrien er at de kan dokumentere at produktene er bærekraftige og har høy klimanytte. Myndighetene bør gi støtte til å innhente dokumentasjon av slike egenskaper. Dette er ofte tidkrevende og dyrt å hente inn for små og mellomstore bedrifter.

– Kan hente store gevinster

– Gjør treindustrien nok for å markedsføre tre som et godt og klimavennlig materiale?

– Vi ser at det blir stadig større oppmerksomhet rundt bygging i tre, og industrien er opptatt av å gripe mulighetene det gir. Mange av bedriftene i treindustrien er små og har begrensede ressurser til markedsføring. Vi ser derfor at det er mye å tjene på å samarbeide både om markedsføring og innovasjons- og utviklingsprosjekter, slik det for eksempel gjøres i Arena Skog i Trøndelag og Norwegian Wood Cluster på Innlandet. Her er det nok fortsatt store gevinster å hente ut for treindustrien.

– Mange kommuner og fylkeskommuner mener fremdeles det blir for dyrt å bygge i tre. Hvorfor blir økonomi brukt mot tre, når klimadelen er så viktig?

– Trenden nå er at tre blir stadig mer konkurransedyktig på pris. Kortere byggetid og nye industrialiserte løsninger gjør at tre en del tilfeller kan være billigere enn alternativene. Kunnskapen om bygging av større bygg i tre er varierende, og det bidrar til at trebaserte løsninger fortsatt er noe dyrere i mange prosjekter. Derfor er det viktig å utvikle dokumentasjon av bærekraft og klimanytte/klimaeffekt i bygg. Også ordningene i Enova og Innovasjon Norge kan utvikles, jf. det som er nevnt ovenfor. Muligheten for å få rimeligere lån vil også være et virkemiddel for å bygge mer klimavennlig.

– Det vil bli vanskelig å få lån til byggeprosjekter som ikke kan vise til valg av klimavennlige materialer, mener noen. Hva mener du om dette?

– Ja, mye tyder på det. Det vil bli stadig mer aktuelt å bruke klimavennlig materiale. For dem som finansierer og eier bygg, kan det utgjøre en betydelig risiko å sitte på bygg som ikke er tilpasset framtidens klimakrav. Vi ser også at flere banker, f.eks. Kommunalbanken, har bedre betingelser på «grønne lån». Vi hadde et frokostseminar nå nylig med dette som tema, og vi tror det kommer til å bli mer vanlig framover å premiere bygg som bygges i klimavennlig materiale, sier Ellen Alfsen. •

Neste artikkel

Ber Bollestad sikre ny Mjøsbru i tre