Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Vi havner i en skvis

Dagens formidable maktkonsentrasjon i matvarekjedene gjør at bøndene og foredlingsindustrien havner i en skvis, mener Ole Harildstad. Han savner også engasjement i kjedene om Norturas slakteristruktur.

– I alle sammenhenger er det primærprodusenten som kommer i en skvis, sier Ole Harildstad i Ringebu. (Illustrasjonsfoto: Stian Eide og Privat)
– I alle sammenhenger er det primærprodusenten som kommer i en skvis, sier Ole Harildstad i Ringebu. (Illustrasjonsfoto: Stian Eide og Privat)

Bondebladets journalist Anders Sandbu intervjuer Ole Harildstad, bonde i Venabygd i Ringebu.

Om forbrukerne verdsetter kortreist mat og en desentralisert slakteristruktur, burde også kjedene kjenne sin besøkelsestid i flere landbruksdebatter.

Det mener bonde Ole Harildstad i Ringebu. Presset på lavest mulig priser er imidlertid altoverskyggende, påpeker han.

Landbruket evig salderingspost?

– Hele poenget er at det er en formidabel maktkonsentrasjon i matvarekjedene, der pris er det overordnede målet og der primærprodusentene og foredlingsindustrien havner i en skvis, sier Harildstad til Bondebladet.

Han påpeker at landbrukssamvirkene og foredlingsindustrien blir hardt presset til å redusere kostnader. Pengestrømmen går én vei, og det er i retning dagligvarekjedene, mener Harildstad.

– Det er politikk i dette. Spørsmålet er om det hele tida er landbruket som skal være salderingspost, for å få billigst mulig pris ut til forbruker. Kjedene har styringa fullt ut over hva folk skal ha på bordet til enhver tid. Man finner ikke en eneste Gilde-vare i flere butikker, selv når butikkene ligger nær slakteri – for eksempel Norturas slakteri på Otta.

Sliter i dagligvaremarkedet

Selv om pila har pekt opp i Nortura to siste tertialresultater, står utfordringene fortsatt i kø. Blant de største er at Norges desidert største kjøttkonsern fortsatt sliter tungt med svekkede markedsandeler i dagligvaremarkedet.

Markedsandelen, inkludert produksjon av kjedenes egne merkevarer (emv) og salg gjennom Norfersk, utgjorde 43,9 prosent per andre tertial. Det er 1,0 prosentpoeng lavere enn samme periode i fjor.

Annonse

– Norsk landbruk har selv sterke merkevarer, og her ligger det et økonomisk potensial for landbruket. Kjedenes innfallsvinkel er å slå hull på den muligheten med deres egne merkevarer, sier bonden.

Etter at Norturas siste tertialresultat var lagt fram, på tampen av oktober, påpekte styreleder Trine Hasvang Vaag at Nortura hver dag er nødt til å jobbe med egen konkurransekraft opp mot eierne, dagligvarekjedene og forbrukerne.

– Vi er nødt til å vinne forbrukerne i hylla hver dag. Kjøttmarkedet er kjempetøft i Norge. Dét lever vi under, sa Vaag til Bondebladet.

Politisk utfordring

Nortura har over mange år lagt ned en rekke slakterianlegg, og nå lurer mange på hva som vil skje med slakteriet på Otta i Nord-Gudbrandsdalen.

En Nortura-utredning av anlegget er under arbeid, og Nortura vil trolig konkludere i spørsmålet om nedlegging før jul. Harildstad vil ikke kommentere Otta-saken spesifikt.

– Nortura må bruke den tida de trenger på utredningen. Mitt anliggende er kjedemakt og politikk. Utfordringen ligger der.

Venabygd-bonden stiller spørsmål om det egentlig er tatt noen reelle politiske grep for å dempe maktkonsentrasjonen. Noe har imidlertid skjedd. I fjor vedtok et samlet storting at Norge skulle få en lov om god handelsskikk. Formålet er å skape mer ryddighet og forutsigbarhet i forholdet mellom dagligvarehandelen og leverandørene. I vår sendte regjeringa et lovforslag ut på høring.

– Hvilke forventninger har du til videre grep fra landbruks- og matministeren for å bedre makt- balansen i næringskjeden?

– Jeg har ikke større forventninger til Bollestad enn jeg har hatt til tidligere ministre. Men hun har mulighet til å vise politisk handlekraft. Det kan hende noen bør snakke sammen. Noen må gjøre noe med maktkonsentrasjonen, og diskusjonen må løftes fra næringas side. De som legger rammevilkårene må være villige til ikke bare å prate, men også gjøre noe – ut over det å sette ned et utvalg. Dét nytter ikke. Man må sette fingeren i vepsebolet og ta grep, sier Ole Harildstad.

Neste artikkel

Regjeringa utvider ordningen for avlingsskader