Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Vi hadde tålt raskere opptrapping

Svinebøndene har ikke kommet så godt ut av årets jordbruksoppgjør, mener styreleder Tor Henrik Jule i Norsvin.

– Nå mente vi det var rom for å øke målprisen med 50 øre. Alt svinebøndene har fått de siste fire årene, er kostnadsvekst, sier styreleder Tor Henrik Jule i Norsvin. Foto: Norsvin og Hallfrid Simonsen

Svinebonde og styreleder Tor Henrik Jule i Norsvin SA intervjues av Bondebladets journalist Lars Olav Haug.

Mest skuffet er Norsvin-lederen over at det ikke er tatt med noe om SPF-grisen, verken i kravet eller avtalen.

– Før oppgjøret i fjor spilte vi inn en ambisjon til faglagene om å innføre SPF-besetninger i hele Norge. Vi fikk tilbakemelding om å berede grunnen for dette før årets oppgjør, og har fulgt opp gjennom møter med Landbruks- og matdepartementet for å informere om kostnadsbildet og hva det vil innebære. Derfor var det skuffende at det ikke kom med noe i kravet om en tilskuddsordning for å få flere over til SPF-besetninger, sier Jule.

SPF står for «Spesifikk Patogen Frihet». Grisene er fri for definert sykdomssmitte, og vokser raskere på mindre fôr. Klimaavtrykket blir mindre, og det mener Norsvin-lederen må være viktig i en tid med fokus på ressursbruken i landbruket.

Kritisk dårlig økonomi

Norsvin er heller ikke møtt på innspillet om 50 øre i økt målpris.

– Svinebøndene har hatt det tøft økonomisk i flere år. Vi må selv ta ansvar for overproduksjonen, og er takknemlig for god drahjelp i dugnaden for å få markedet i balanse. Nå mente vi det var rom for å øke målprisen med 50 øre. Alt svinebøndene har fått de siste fire årene, er kostnadsvekst.

– Vi er fornøyd med at prisøkningen på kraftfôr blir liten, og at satsene for ferie og fritid øker. Men den økte avløsersatsen når taket på 4 700 kroner, og det er ikke noe å leve av, påpeker Jule.

– Hvordan vil du beskrive økonomien i svinenæringa?

– Økonomien er kritisk dårlig for mange svinebønder som har investert. Flere har problemer med kraftfôrregninga og må be om hjelp. Men det betyr mye å få markedet i balanse og ta ut gjeldende målpris.

Annonse

Viktig 50-øring

– Ville 50 øre i økt målpris vært nok til å sikre svinebøndene en akseptabel bunnlinje?

– En kombinert besetning på konsesjonsgrensa produserer over 100 tonn kjøtt. Da ville 50-øringen økt betalingen med 50 000 kroner. En slaktegrisbesetning på konsesjonsgrensa leverer 160–170 tonn kjøtt. Selv om 50-øringen skal fordeles med smågrisproduksjonen, så hadde bøndene tålt dette tillegget på bunnlinja uten at det hadde blitt mye fjøsbygging av det, sier Jule.

– Er ikke den naturlige rekkefølgen å opprette markedsbalanse, ta ut gjeldende målpris, og så øke målprisen, slik bondelagsledelsen har argumentert for?

– Jeg skjønner den argumentasjonen, men prognosen viser et godt underskudd for avtale- perioden i 2020. Vi trykker på for å øke utbetalingsprisen, og mener altså at det hadde vært godt rom for økning. Det er viktig med markedsbalanse, men vi hadde tålt raskere opptrapping.

Utkjøpsordningen bidrar

– Hvordan kan svinebøndene unngå at produksjonen går opp og ned som en jojo?

– Vi har ikke så mange verktøy for å regulere markedet, men tror vi kan få hjelp av det nye konse- sjonsregelverket. Det går på struktur, men vil også påvirke markedet. Også utkjøpsordningen for purker har bidratt til balanse. Produsenter som skrev under har nå sluttet å inseminere purkene, og vi har fått et tilstrekkelig antall utkjøp til at markedet går godt i balanse, sier Jule, som er optimist, tross alt:

– Jeg har store forventninger til jordbruksoppgjøret neste år, for nå er det vår tur! Fram til da får vi suge på totten og sørge for markedsbalanse, avslutter Norsvin-leder Tor Henrik Jule.

Neste artikkel

– Dette vil koste alle norske melkebønder