Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Vi er i ferd med å lære en lekse om klimarisiko

Ivar Pettersen i Nibio mener sommerens ekstremtørke viser at Norge må bedre forståelsen og håndteringen av risiko, som følge av et mer krevende klima.

Det er vesentlig viktigere å sikre fôrforsyningen enn å nå håndtere beredskapen på matkorn, mener Ivar Pettersen. (Arkivfoto)

Anders Sandbu intervjuer seniorrådgiver Ivar Pettersen i Nibio om tørken og fôrkrisa.

Sommerens ekstremtørke og fôrkrise har skapt unntakstilstand for landbruket i hele Sør-Norge. Storstilt nedslakting og kraftig avlingssvikt ventes å gi landbruket milliardtap, så vel som psykiske vansker for bønder. Nibioforsker Ivar Pettersen mener situasjonen i sommer understreker nødvendigheten av god risikoplanlegging og -håndtering. Der har både politikerne og landbruksnæringa en vei å gå, mener han.

Ser konturen av endret risikobilde

– Jeg tror vi er i ferd med å lære en lekse om risiko generelt: At risikobildet kan være i ferd med å endre seg. Vi kan ikke beregne risikoen veldig eksakt ennå, men klimavariasjonene vi ser i år, kan være et typisk eksempel på hva vi har i vente, sier Pettersen til Bondebladet.

Variasjonene kan også være tilfeldige, tilføyer han. Men:

– Sannsynligheten for at disse klimavariasjonene er noe som skjer mer systematisk, er så høy at vi bør vurdere om vi er forberedt på en situasjon med mye større variasjon i vekstforholdene. Jeg tror ikke vi har investert nok i å forstå risiko, og i å finne ut hvordan håndtere risiko best mulig.

– Fôrberedskap viktigst nå

Han har tidligere skrevet to utredninger og vært med på flere offentlige utredninger om forsyningssikkerheten for matkorn. Debatten om beredskapslagring av matkorn har gått jevnt i seinere år. Men Pettersen mener sommerens ekstremtørke og fôrkrise, viser at det å sikre nok fôr til husdyra, faktisk er langt mer prekært.

– Klimaendringene skaper forstyrrelser i foredlingsleddene i industrien og en ubalanse i markedene, når vi ikke har en trygg forsyning av grovfôr. Denne sommeren gjør oss mer opptatt av forsyningen på fôrsiden. Det er vesentlig viktigere å sikre denne enn å nå håndtere beredskapssituasjonen på matkornsiden, sier seniorrådgiveren.

Annonse

– Bygg «normal robusthet»

Bondelaget, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og landbruksministeren ble i slutten av juli enige om en krisepakke for tørkerammede bønder. Avlings­skadeerstatning står sentralt, og fylkesmennene venter da også et voldsomt tilsig av søknader. Antatte utbetalinger ventes å overstige én milliard kroner. Pettersen mener dagens kompensasjonsordninger ikke er langsiktige nok.

– Vi må tenke gjennom strategien bak disse ordningene. I dag er kompensasjonsordningene veldig krisepregete. Ordningene trer inn bare når det er helt spesielle år. Om det blir slik som Lars Fredrik Stuve i Felleskjøpet uttalte for få år siden, at vi hvert tiende år vil stå foran veldig store forskjeller i markeds- og avlingsforholdene, må næringa bygge opp en normal robusthet for disse variasjonene. Vi trenger altså ikke kriseløsninger, men en normal robusthet, sier Pettersen.

Tiltak i landbruket – penger fra staten

Han legger ikke skjul på at noe sånt vil koste penger, og at bøndenes inntektsnivå i praksis må opp for å muliggjøre denne type satsing.

– Den største evnen til å håndtere økt risiko, ligger i næringa selv. Men det er selvsagt vanskelig for Landbruks- og matdepartementet å si at inntektsnivået da må opp. Når risikoen øker, vil kostnadene gjøre det samme, påpeker han.

Forskeren mener politikerne bør la landbruket finne løsningene, mens politikerne bør erkjenne at disse løsningene faktisk koster penger.

– Vi ønsker et system hvor det først og fremst er næringa selv som finner løsningene. Hvilke løsninger det skal være, er vanskelig å si, men politikerne må be om forslag fra landbruket. Og bøndenes inntekter må opp for at de skal bli i stand til å gjøre de investeringene som trengs.

– Til slutt: Er sommerens ekstremtørke et utslag av global oppvarming?

– Jeg kan bare svare for meg selv. Jeg mener det er for tidlig å si at denne sommeren er et bevis på global oppvarming. Her må vi snakke om sannsynligheter. Men sannsynligheten for at disse endringene er et håndfast tegn på at vi står overfor nye vær- og klimaforhold, er så høy at vi i dag må ta konsekvensen av at vi kan stå overfor en langt større risiko med hensyn til avlingsforhold. Vi kan ikke vente til vi vet med 100 prosent sannsynlighet at situasjonen skyldes global oppvarming. Det holder med 10 prosent sannsynlighet. •

Neste artikkel

Ingen konkurssmell etter tørken