Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Taper i kroner og øre, men er likevel fornøyd

Selv om grisebonden kommer dårlig ut i avtalen i kroner og øre, berømmer lederen i Norsvin partene. – Det er et minusoppgjør for oss, men det har i seg et mulighetsrom på regulering av produksjon, sier Geir Heggheim.

Geir Heggheim er styreleder i Norsvin (Foto: Leif Bruntveit)

Bondebladets journalist Stian Eide intervjuer i denne spalten Geir Heggheim om ny regulering av smågrisproduksjon.

Kraftfôret blir dyrere, og ingen ting tyder på at grisebonden kan hente de økte utgiftene slik markedet er nå. På den annen side kommer flere grep som skal få produksjonen i balanse med markedet. Dermed kan svinebøndene håpe på bedre oppgjør i årene som kommer. I sum er Geir Heggheim fornøyd.

– Selvsagt kunne situasjonen være bedre for oss, det er jo et minusoppgjør. Men det har i seg et mulighetsrom, og dette med ubalanse i markedet er en hengemyr uten sidestykke. Vi har en så stor andel av inntekten vår direkte fra markedet, at hvis ikke det fungerer, blør vi kraftig, sier han.

Utnytter regelverket

I dag er smågrisproduksjon regulert ved en begrensning på hvor mange purker bonden kan ha i fjøset til enhver tid. En purke er ikke regnet som en purke før hun har griset, og dermed kan bonden øke produksjonen utover hensikten i regelverket med såkalt engangspurkeproduksjon.

Det vil si at han sender purker til slakteri rett etter at de har griset, og samtidig har bedekte ungpurker som er klare til å grise kort tid etter. Dette blir det etter alt å dømme slutt på, ettersom reguleringen nå vil gjelde purker grisebonden har solgt eller slaktet, i tillegg til grisene han har i grisehuset.

– Jeg synes det er viktig at partene tar tak i engangspurkeproduksjon. Jeg har tilkjennegitt min holdning til det, og alt er uendret i forhold til det som blir sagt da.

Forrige gang Bondebladet snakket med Heggheim om engangspurker, sammenlignet han det med svenskehandel.

– Dette har noe til felles med å reise til Sverige og handle billig mat, med høye norske lønninger. De som driver med engangspurker har samme rammeverk og beskyttelse som andre bønder i Norge, men tilpasser produksjonen for å ha en større produksjon enn regelverket legger opp til, sa han den gang.

– Det står jeg fortsatt fullt inne for. At avtalepartene tar tak i det gir vi dem full støtte på. Det gjelder Norsvins samlede ledelse, inkludert alle fylkeslederne våre, sier Norsvin-lederen.

Annonse

Investerte midler

Landbruksdirektoratet skal utrede dette fram til 1. september, og endringer skal etter planen tre i kraft fra 1. januar neste år.

– Det er viktig å få effekt så fort som mulig, slik at det slutter å eksaltere. Vi får altså en selvjustis i svinenæringa, sier Heggheim.

– Bør de som har bygget for engangspurker under gjeldende regelverk få utvidet konsesjon?

– Det vil ikke bli oppfattet som rettferdige av alle som har vært lojale mot regelverket.

Tilpass produksjon til marked

Overproduksjon har vært regelen heller enn unntaket i mange år.

– I omfang drar ikke engangspurkeproduksjon de helt store volumene. I det store bildet genererer ikke engangspurker overproduksjon alene, selv om de selvsagt trekker det i feil retning. Vi må ikke tro dette alene er nok til å få kontroll på svinekjøttmarkedet, det må sterkere lut til, sier Heggheim.

Det kanskje viktigste grepet er muligheten til å kjøpe ut purker, og slik sørge for at færre smågris blir født.

– Vi ser ikke bare for oss utkjøp på besetningsnivå, som vi har gjort før. Vi tenker på utkjøp ved at bonden tar X antall purker ut av produksjon, og får kompensert for det. Da må vi ha en kontrollordning som sørger at purkene faktisk er, og forblir ute av produksjon.

– Vi har veldig gode kontrollsystemer i griseproduksjon, og det handler om å få på plass muligheten for dokumentasjon, sier Geir Heggheim.

Neste artikkel

Nær markedsbalanse for lam