Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Sparker en liggende mann

Det er både urimelig og kynisk å gi dårligere erstatning fordi man har opplevd ulveangrep tidligere, mener Einar Frogner.

Det er en kynisk måte å drive politikk på, mener Einar Frogner. Han er talsperson for rovviltsaker i Bondelaget. (Arkivfoto)

Linda Sunde intervjuer styremedlem Einar Frogner i Bondelaget.

En ulv herjet på Hadeland, Toten og i Hur dal i fjor. 303 sau og lam ble dokumentert tatt av ulv, mens det totale tapet var på 838 sau/lam.

Regjeringens svarte med å gi 14 millioner kroner i ekstraordinær kompensasjon til bønder som var rammet og andre bønder som hadde store ekstrautgifter i forbindelse med ulveangrepene.

Pengene ble brukt til å kompensere for utsatt slipp og bruk av hjemmebeite hele eller store deler av sesongen, gjerding, utvidet tilsyn og kjøring i forbindelse med tilsyn.

Bare to år etter at ulv tok over en fjerdedel av 2 000 sau som ble sendt på utmarksbeite i Rendalen, ble Nord-Østerdalen hardt rammet i år. Det totale tapet anslås til 875 sau/lam.

Bondelaget opplyser at bøndene har brukt 11 214 timer på ekstraordinært tilsyn med dyrene sine og 118 678 kroner i ekstra kjørekostnader.

Men Klima- og miljødepartementet mener det ikke er grunnlag for ekstraordinær kompensasjon.

Er beiteprioriterte områder

Departementet begrunner det blant annet med at «tap av sau til rovvilt i Østerdalen oppstår regelmessig over tid, i motsetning til på Hadeland, der situasjonen var mer ekstraordinær».

– Det er helt urimelig, sier Einar Frogner.

Han er styremedlem og talsperson for rovviltsaker i Norges Bondelag.

Annonse

– At det at det har skjedd før, skal gjøre at de ikke får samme kompensasjon, faller fullstendig på sin urimelighet. Det er stygt. Det er en kynisk måte å drive politikk på. Det er å ta en spiller som ligger nede, det er å sparke en liggende mann, sier Frogner.

– Jeg klarer ikke med beste vilje å se hvordan belastningen på bøndene i Nord-Østerdalen skal være mindre enn for bøndene på Hadeland. I to av de tre beitesesongene har de måttet bære både store økonomiske tap og personlige påkjenninger fordi ulv har fått gjøre stor skade i et område som skal være prioritert til beite. Nå velger altså myndighetene i tillegg å bruke tidligere rovdyrangrep mot dem, sier Frogner.

– Både Nord-Østerdalen og Hadeland, Toten og Hurdal er beiteprioriterte områder. Det betyr at bøndene ikke skal måtte påregne tap til rovdyr. Det skulle også i teorien tilsi at områdene behandles likt når rovdyr likevel tar beitedyr. Men det synes altså ikke å være tilfelle. En slik rangering av beiteprioriterte områder er prinsipielt svært urovekkende, sier Frogner.

– Ekstraordinær innsats

– I fjor var det valgår, og angrepene skjedde ganske nær Oslo. Når det er den samme situasjonen i Nord-Østerdalen i et år det ikke er valg, kommer ikke den samme ordningen. Det virker mer enn påfallende, sier Frogner.

Regjeringa viser til at det blir gitt erstatning til bøndene, og de mener ordningen er god. Det er ikke Frogner enig i.

– Det blir ikke gitt penger for den ekstraordinære innsatsen gjort av beitebrukere som ikke har egne tap. Det blir nesten en Kafka-prosess. Grunnen til at de ikke har hatt tap, er fordi de har gjort en ekstraordinær innsats. Og så er det utmarksbeitetilskuddet: Noen har følt seg tvunget til å ta dyra inn igjen på innmarksbeite, eller ikke slippe dyra ut. Da mister de tilskudd de egentlig er berettiget til, om det ikke hadde vært for rovdyrsituasjonen. Det er tapt inntekt, og også en kostnad. Dette ble erstattet på Hadeland i fjor, og det mener vi bør være forskriftsfesta, sier Frogner.

– Reguler bestanden i forkant

Minister Iselin Nybø snakket om budsjettkontroll da hun ble konfrontert med problematikken på Stortingets talerstol i forrige uke.

Frogner har en løsning for å holde budsjettet:

– Da må de sørge for at det ikke skjer slike angrep i beitprioritert område. De må sørge for å regulere bestanden i forkant, gjennom lisensfelling. Er det ulv på sporsnø i beiteprioritert område, bør den tas ut. Det vil være en effektiv bruk av statens penger.

– Det desidert viktigste er å unngå at situasjonen kommer. Men når den kommer, da skal det være likebehandling. Vi bør forskriftsfeste samme prinsipp som ble brukt i fjor, sier Einar Frogner.

Neste artikkel

Grunnlaget for vern kan vaskes ut med flommen