Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skuffa over Nortura-sjefen

Cecilie Sørli reagerer på konsernsjef Anne Marit Panengstuen uttalelser i Bondebladet. – Hvorfor uttaler hun seg på denne måten om rødt kjøtt, spør Sørli.

Foto: Stian Eide og privat (innfelt)

Karl Erik Berge har intervjuet Cecilie Sørli, melke- og sauebonde i Aurdal.

Sørli reagerer på Panengstuen uttalelser i Bondebladet 23. august der hun blant annet uttaler følgende: «Etter hvert som det blir økt bevissthet i befolkningen, tror jeg folk flest vil kjøpe det kjøttet som har minst klima-avtrykk» og «jeg spiser ikke så veldig mye kjøtt, og i alle fall ikke rødt kjøtt».

– Hvorfor uttaler konsernsjefen i Nortura seg slik? Nortura er et samvirke for produsenter av både rødt og hvitt kjøtt, og hun burde ikke gi noe inntrykk av at rødt kjøtt er noe «skittent og farlig», sier Sørli.

– «Skittent og farlig», sier du. Hva får deg til bruke disse ordene?

– I media får en inntrykk av at det er én riktig type kjøtt, og én gal. Det hvite fremstilles som bedre for klima og egen helse enn det røde. I mange sammenhenger får en inntrykk av at å spise rødt kjøtt er noe av det verste en gjøre for klimaet, og det nevnes ofte sammen med flyreiser og oljeutvinning – skitten business som bidrar til å ødelegge planeten. Er det regnskog-biff det er snakk om, kan jeg forstå det. Men norske kombikyr, kastrater og sau og lam fra norske fjellbeiter, hvorfor skal det fremstilles som noe urent og uetisk?

Snever tenkning

Det er altfor mye ensidig negativt fokus på rødt kjøtt, mener hun.

Annonse

– Selv om antall CO₂-ekvivalenter er større for rødt kjøtt enn for svin/kylling, så er dette en alt for snever måte å måle de ulike kjøttslagene opp mot hverandre på.

Det er skuffende at Panengstuen fremholder hvor viktig det er å bruke naturressursene og tenke dyrevelferd samtidig som hun spenner bein på de næringene som er mest ressurs-nyttige og har best dyrevelferd, mener Sørli.

– Hvis dette hysteriet mot rødt kjøtt skal fortsette, og til og med Norturas ledelse skal bidra til dette, lurer jeg på hvor dette skal ende. Hva skal vi gjøre med oksekalvene og overskytende kukalver fra melkeproduksjonen i fremtiden? Avlive dem rett etter fødselen fordi det ikke er noe marked for rødt kjøtt? Det er neppe en seier for ressursutnyttelse og dyrevelferd.

– Hva mener du Panengstuen og Nortura-ledelsen må gjøre framover?

– De må få fram at både hvitt og rødt kjøtt har sine fordeler og ulemper. Det er ikke én riktig type kjøtt, og én gal. At kjøttkonsumet kommer til å synke, er garantert, men jeg mener det må senkes noe på alle kjøttslag, unntatt sau og lam der forbruket har stått stille siden 50-tallet. Det er jo konsum og produksjon av svin og kylling som har eksplodert de siste tiåra. Det kommer sjelden fram i debattene. Trolig er det fordi svin av og til blir puttet i kategorien rødt kjøtt. Da får en inntrykk av at konsumet av drøvtyggerkjøtt er mye høyere enn det er. Det er en form for triksing med statistikk. Nortura må få fram fakta: Vi spiser jo nesten dobbelt så mye kjøtt fra enmaga dyr som av drøvtyggere. Nortura bør også bli flinkere til å nevne biproduktene fra husdyrholdet.

For lite om dyrevelferd

– Du nevner god dyrevelferd. Hvordan blir det vektlagt i debatten om rødt kjøtt?

– Jeg synes ikke det blir vektlagt i stor nok grad. Selv om det blir større og større besetninger også av storfe og sau, så er det tross alt mer ekstensive produksjoner enn svin og kylling. Besetningene er mindre og dyra er mer ute. Produksjonen av svin og kylling er industriell og veldig effektiv, fordi dyra er inne hele tiden og det er avlet mye på tilvekst. Regner en på CO₂-utslipp og effektiv omdanning fra kraftfôr til kjøtt, er dette positivt. Men hva med dyrevelferd og muligheten til å leve et naturlig liv?

I et ressurs -og dyrevelferds-perspektiv er det flere grunner til at rødt kjøtt er mer hensiktsmessig å produsere, mener Cecilie Sørli.

– Bruken av beiteressursene i Norge. Utmarksbeite dekker circa 45 prosent av Norges areal, og i tillegg kommer grasarealene og kulturbeitene. Drøvtyggere produserer også flere produkt enn kylling og gris, som er rene kjøttprodusenter. I tillegg produserer drøvtyggerne ull, skinn og melkeprodukter, sier hun. •

Neste artikkel

Ny Mattilsynet-direktør vil lytte og lære