Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Rotevatn utelater bevisst årsakene

– Klima- og miljøministeren utelater bevisst å si noe om årsakene til at tapene til ulv går ned år for år: Færre beitedyr i ulvebelastede områder.

– Vi ser en økende tilstedeværelse av ulv langt utenfor de områder den tidligere har operert i, sier sauebonde Ingvald Landet i Koppang, Innlandet. Foto: Morten Berntsen
– Vi ser en økende tilstedeværelse av ulv langt utenfor de områder den tidligere har operert i, sier sauebonde Ingvald Landet i Koppang, Innlandet. Foto: Morten Berntsen

Styremedlem i Hedmark Bondelag, Ingvald Landet, intervjues av Bondebladets Karl Erik Berge.

Statsråd Sveinung Rotevatns standardsvar på alle spørsmål rundt ulveforvaltning, er at rovviltpolitikken er en suksess, og at tapene til ulv går ned hvert år. Rotevatn utelater bevisst årsakene til denne nedgangen, mener Ingvald Landet.

Går man inn i tallene for de ulvebelastede områdene, ser man sammenhengen mellom rovvilttrykket og nedgangen i beitedyr, mener Landet.

– En nedgang i beitedyr vil, ganske logisk, føre til en nedgang i tap. Hedmark Bondelag ser alvorlig på situasjonen i de områdene der både beitedyr og rovvilt skal forekomme, men spesielt i beiteprioriterte områder, som nå blir belastet mer år for år, sier Landet, som også er saue- og skogbonde.

Tar vi for oss noen av de kommunene som har vært hardest belastet med ulveangrep, ser vi en drastisk reduksjon i antall bruk med sau og i antall sau på utmarksbeite, forklarer sauebonden.

– I Rendalen har antall bruk med sau blitt halvert siden 2000, og antallet dyr har falt kraftig. Det samme ser vi i Stange, Løten, Engerdal og Tynset. Alle disse ligger utenfor ulvesona, og har beiteprioriterte områder, sier han.

Sau er fraværende

Innenfor sona, er beitebruken med sau i utmark helt nesten fraværende. De få bøndene som er igjen har ikke mulighet til å utvikle drifta innenfor rovviltavvisende gjerder så lenge de nektes tilskudd, mener Landet.

– Vi ser også at ammekubønder nektes tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltangrep. Vi minner om at disse områdene av naturgitte årsaker kun er egnet for gras- og utmarksbaserte produksjoner og at det er vedtatt en todelt målsetting innenfor sona.

Nedgang i antall bruk er nokså lik i sammenlignbare kommuner, uavhengig av om de er utsatt for ulveangrep eller ikke, poengterer sauebonden.

– Dyretallet holder seg stabilt eller svakt økende der ulven ikke herjer like mye. At ulvesona og en stor randsone rundt tømmes for beitedyr, har meget sterk innvirkning på antall dyr som tas av ulv, enten statsråden vil innse det eller ei. Vi kan bare gjette på hvor tragedien rammer neste gang.

– Hvordan vil du beskrive rovviltpolitikken?

Annonse

– Sterkt konfliktdrivende, staten beskriver virkeligheten på en måte vi ikke kan kjenne oss igjen i. Slik det er i dag, forsøker ett parti å unngå et bredt stortingsflertall.

– Usikkerhet og ytterligere konflikt

Det går mot en ny beitesesong, den andre på rad uten vesentlige uttak av ulv innenfor ulvesona.

– Hedmark Bondelag konstaterer at det også i år er mange observasjoner av ulv utenfor sona i beiteprioriterte områder. Vi har ved flere anledninger advart mot ikke å ta ut ulv innenfor ulvesona i henhold til rovviltforliket. Det blir simpelthen ikke plass til nyetableringer.

– Hva forventer du og Hedmark Bondelag statsråden skal gjøre?

– Statsråden og miljøbyråkratiet må rette seg etter rovviltforliket og utføre det oppdraget som er gitt. De juridiske krumspring og treneringer de gjør, skaper kun usikkerhet og ytterligere konflikt. Vi forventer at Stortinget tar tak og følger opp vedtatt politikk, og tilpasser regelverket slik at intensjonene faktisk kan følges opp.

Han mener Stortinget må komme med en konkret plan for hvordan nå vedtatt bestandsmål og opprettholde beitebruken i de beiteprioriterte områdene.

Krever mer offensivt LMD

– Vi forventer også at LMD involverer seg mer enn tidligere. Statssekretær Widar Skogan var svært imøtekommende i fjor, men fremdeles har ikke beitebrukere i Rendalen fått svar på skriftlige spørsmål om årets beitesesong. Dette er ikke holdbart.

– Hvordan ser du på framtida for sauenæringa i ditt område og andre beiteprioriterte områder, med ulven tett på?

– Den er svært uforutsigbar. Det er ikke et spørsmål om det blir en tragedie, men hvor. De beiteprioriterte områdene må få være nettopp det. Vi ser en økende tilstedeværelse av ulv langt utenfor de områdene den tidligere har operert i, og det kan fort eskalere til en ukontrollerbar situasjon som på Hadeland/Toten eller Rendalen. Langvarige ulveangrep er ikke bare en enorm dyretragedie, men også sterkt psykisk belastende for de involverte, sier Ingvald Landet.

Neste artikkel

– Bedøv all bjørn og ta ut hanndyra i beiteområdet