Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Regjeringa kan ikke åpne for mer import

Norge kan ikke ofre jordbruksproduksjonen i forhandlingene med Storbritannia, advarer fagsjef Arne Ivar Sletnes i Norsk Landbrukssamvirke.

– Norge er ikke forpliktet til å kompensere britene for ulemper ved å forlate EU., sier fagsjef Arne Ivar Sletnes i Norsk Landbrukssamvirke. Foto: Norsk Landbrukssamvirke
– Norge er ikke forpliktet til å kompensere britene for ulemper ved å forlate EU., sier fagsjef Arne Ivar Sletnes i Norsk Landbrukssamvirke. Foto: Norsk Landbrukssamvirke

Fagsjef Arne Ivar Sletnes i Norsk Landbrukssamvirke intervjues av Bondebladets Karl Erik Berge.

Norge er i intense forhandlinger om en frihandelsavtale med Storbritannia, vårt største enkeltmarked for eksport. Avtalen skal spikres før britene trer ut av EØS og det felleseuropeiske markedet ved årsskiftet.

For at Stortinget skal rekke å sette sitt stempel på avtalen, må forhandlingene sluttføres allerede i oktober. I dette hastverksarbeidet må ikke iveren etter en avtale resultere i økt import av jordbruksvarer vi kan produsere selv, mener fagsjef Arne Ivar Sletnes i Norsk Landbrukssamvirke.

– Vi importerer allerede 60 prosent av maten vi spiser, og importen øker år for år. Sviktende matsikkerhet er kanskje den største geopolitiske trusselen verden står overfor. Ifølge FN, må alle land produsere mest mulig mat til egne innbyggere for å kunne fø en voksende befolkning på kloden. Også Norge må delta i den globale dugnaden, sier Sletnes.

Bør redusere importen

Koronakrisen har gjort oss enda mer bevisst på farer som kan true matforsyningen, mener fagsjefen.

– Det er naivt å tro at vi kan kjøpe oss ut av enhver fremtidig krise. Derfor bør vi redusere importen og produsere mer av maten selv.

Sletnes blir ikke overrasket hvis britiske matprodusenter håper å få solgt lammekjøtt, biff, cheddarost og andre jordbruksprodukter i Norge. Men britiske forhandlere bør heller ikke bli overrasket når norske forhandlere sier blankt nei, mener han.

– Alle land har egen matproduksjon som primærinteresse, og gjør sitt ytterste for å hindre at nasjonale matvarer skal bli utkonkurrert av import. Storbritannia er intet unntak. Deres forhandlere vil ikke ha problemer med å forstå at Norge setter ned foten på et så sentralt felt.

Rause kvoter for ost og kjøtt

Annonse

Norge har i handelsavtaler med EU gitt rause kvoter for ost, kjøtt og andre varer som matindustrien i EU hvert år kan eksportere tollfritt til Norge.

– Som EU-medlem har også Storbritannia hatt muligheten til å eksportere tollfri mat til Norge innenfor disse kvotene. Det er lite trolig at et «krympet» EU frivillig vil dele disse kvotene med Storbritannia når de forlater fellesmarkedet, sier Sletnes og legger til:

– Det er ikke utenkelig at britene vil kreve nye kvoter av oss for å kompensere for dette. Skulle det bli resultatet, vil enda mer av den norske matproduksjonen bli fortrengt av forsyninger fra resten av Europa. Slike krav er imidlertid helt urimelige. Norge er ikke forpliktet til å kompensere britene for ulemper ved å forlate EU. Vi har ikke mer å gi.

– Hva mer tror du Storbritannia vil kreve av Norge?

– Britiske matprodusenter eksporterer mye kjøtt, ost og andre jordbruksprodukter. Trolig ønsker de også å selge britisk mat til norske forbrukere. Det er viktig at norske forhandlere setter foten ned og er krystallklare i å kommunisere dette.

Fisk og landbruk

– Hva sier regjeringa til Landbrukssamvirkets advarsler?

– Regjeringa har sagt at målet er å beskytte sensitive norske jordbruksvarer i forhandlingene. Dette må de stå beinhardt på. Stortingets mål er å øke jordbruksproduksjonen. Da kan ikke regjeringa åpne for mer import.

– Frykter du at sensitive norske jordbruksvarer kan bli ofret for fiskeeksport?

– Det er ikke grunnlag for å sette jordbruksimport og fiskeeksport opp mot hverandre. Forhandlingene er mye mer omfattende og komplekse enn som så. Norge må kjempe for sine interesser på alle områder.

– Det er lite informasjon om disse forhandlingene. Hvordan tolker du dette?

– Det er slik Norge og de andre EFTA-landene vil ha det, og det er generelt liten interesse i det norske samfunnet rundt slike forhandlinger. Vi trenger mer engasjement om handelspolitikken. Den er viktig for samfunnsutviklingen og velferden vår, sier Arne Ivar Sletnes.

Neste artikkel

Forventer avgiftssjokk for danske bønder