Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Regelverket for nødslakt må revideres

Terskelen for å få godkjent nødslakting av dyr er blitt for høy, mener melkebonde Lars Woie.

Dagens regelverk får ofte store konsekvenser for dyrevelferden, mener melk- og kjøttbonde Lars Woie i Arendal. (Arkivfoto)

Karl Erik Berge intervjuer Lars Woie, melk- og kjøttprodusent i Arendal.

Dyr som skal nødslaktes må være friske, og kan ikke være allment påkjente. Dette er hjemlet i Animaliehygieneforskriften: «Et dyr som ellers er friskt, skal ha vært utsatt for en ulykke som, av hensyn til dyrets velferd, forhindret at dyret kunne fraktes til slakteriet», heter det i forskriften.

Dyr som ikke har vært allment friske før nødslakting kasseres av Mattilsynet.

Mange dyr lider

– Dagens regelverk for slakting og transport av storfe, er stort sett fornuftig. Men på ett punkt er jeg sterkt uenig. Terskelen for å få godkjent nødslakting av dyr, er blitt for høy. Dagens regelverk får derfor ofte store konsekvenser for dyrevelferden. Dette kan vi som næring ikke være bekjent av, sier Lars Woie.

Han er melk- og kjøttprodusent i Arendal

Det går ofte på tvilstilfeller, med for eksempel jurproblemer og mastitt, mener samdriftsbonden.

– Mitt siste eksempel er ei ku med alvorlig ma­stitt i to jurkjertler. Kua var steinhard i den ene jurhalvdelen og umulig å behandle. Jeg prøvde å få levert kua til slakt tre dager etter kalving, som ordinært slakt, men grensa er sju dager. Jeg prøvde videre, via veterinær, å få den nødslaktet, men nei, den var for frisk til det. Resultatet ble ordinær slakting hos Nortura ti dager etter kalving. Kua ble altså stående og plages unødig. Dette kan umulig være god dyrevelferd.

Lars Woie har mange andre eksempler på tilsvarende situasjoner, både hos seg selv og hos andre bønder.

Annonse

– Derfor mener jeg at regelverket, for både ordinær transport og til nødslakt, må revideres.

Blitt strengere

Før var det flere muligheter for skjønn i regelverket, men nå er det strammet inn. Dyrlegene er blitt veldig restriktive, og det kan være på grunn av misbruk, mener Woie.

– Det er bonden som ser dyret daglig og som kjenner det. Dyr kan ha jurproblemer eller ha fått skarpe ting inn med fôret. Da blir de gående og hangle, det samme kan gjelde halte dyr. Dyra kan bli gående og lide, og kan heller ikke transporteres.

I regelverket heter det at nødslakting må skje raskt etter at «ulykken/ uforutsette hendelsen» har inntruffet. Man kan ikke lengre la dyr ligge over tid, selv om dyret ikke har feber.

Hvis et dyr er sykt og det ikke er hensiktsmessig med behandling, eller at det ikke lenger er forsvarlig å la det leve med tanke på dyrevelferden, skal dyret avlives på en dyrevelferdsmessig riktig måte uten å bli til mat.

Vil ha regelgjennomgang

– En del dyr kunne greit blitt nyttiggjort som mat. Men dette er ikke med i regelverket til Animalia. Kontrollen med sjuke dyr og slakt er god. En veterinær må alltid godkjenne nødslakt, og i tillegg har Mattilsynet kontroll med alle dyr som kommer inn til slakteria.

Bonden kan lide store tap, hvis dyret bare går ut, mener han.

– Vi vil jo gjerne ha verdien av dyret, klart det. Men det aller viktigste er velferden til dyra. Derfor bør det komme en gjennomgang av regelverket. Det må tene hensikten, og det er at dyr ikke skal lide i utrengsmål, sier Lars Woie.

Han mener Bondelaget kan innta en mer aktiv rolle i arbeidet med å påvirke myndighetene i dette arbeidet. •

Neste artikkel

Rasktvoksende kalver sparer fôr og klima