Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Øredøvende taushet fra landbruket

I flere tiår har Arne Bredland snakket om norsk mat på norsk sokkel. Men han har fått null respons fra landbruksorganisasjonene, hevder han.

Det er ganske trasig at vi frakter kjøtt halve jord­kloden rundt, mener Arne Bredland. Foto: Øyvind Hagen og privat (innfelt)

Linda Sunde intervjuer Arne Bredland, kjøkkensjef og hovedverneombud i Equinor.

I forrige nummer av Bondebladet skrev vi om Trond Cato Fylling, som er kjøkkensjef på Heidrun på Haltenbanken og hovedtillitsvalgt i Safe Sokkel Equinor.

På årsmøtet deres foreslo han å oppfordre styret til å være en «på­driver for at Equinor skal tilstrebe seg å bruke mest mulig norsk kjøtt og råvarer på alle installasjoner på sokkelen.» Det ble vedtatt.

Det får Arne Bredland, kokk, kjøkkensjef og hovedverneombud i Equinor til å juble.

– Det er fantastisk at dette innspillet blir tatt på alvor - og at det står i Bondebladet, sier han.

– Hvorfor er det ikke selvfølgelig at Bondebladet skriver om det?

– Jeg har vært aktiv i matfag og kokkefag i Trøndelag – og delvis hele Norge – i veldig mange år. Helt siden midten av 80-tallet har jeg hatt dette som et av mine innspill i de aller fleste foredrag jeg har holdt, og i møtene jeg har hatt med landbruks­aktører. Jeg har luftet det med representanter fra bondelag, småbrukarlag, svineavlslag, grønn sektor, Nortura, Gilde, politikere og så videre. Det har vært øredøvende stillhet tilbake. Null respons. De skjønner overhodet ikke hva jeg snakker om når jeg sier at i stedet for å bruke markedsmidler til å regulere kjøttmarkedet i Norge, bør vi heller innlemme offshoremarkedet i det norske markedet for kjøtt. Jeg har aldri skjønt hvorfor vi skal være nødt til å kjøpe kjøtt fra Namibia, Botswana, New Zealand, Uruguay, Argentina og Brasil. Hvorfor skal vi kjøpe svinekjøtt fra Danmark og fjørfekjøtt fra Sverige? Vi har da norsk produksjon, sier Bredland.

Bakpå

– På 90-tallet var det mye markedsregulering. Midler ble brukt for at norske fryselager skulle kunne tømmes. Maten havnet mer eller mindre gratis i andre land. Hvorfor skal fullt ut god, norskprodusert mat bli dumpa i utlandet når den kan selges på norsk sokkel?

«Jammen, systemet er ikke lagt opp til det», er svaret som har gått igjen. «Vi har ikke noe produksjonssystem i Norge som kan supplere et tollfritt offshoremarked med norske varer» har vært standardsvaret, forklarer Bredland.

Annonse

– Det tolker jeg som at de har vært veldig bakpå. De har ikke sagt at «dette må vi se på». Hvis 300 tonn kjøtt er uinteressant for norsk matvareproduksjon, så ja vel, men jeg syns det er ganske trasig at vi frakter kjøtt halve jordkloden rundt før det havner i Nordsjøen.

Bør ha råd

Equinor har 3500–4000 personer offshore til enhver tid. 80 prosent av kjøttet de kjøper inn i dag, er importert. Det kan de importere tollfritt, ifølge regelverket. Det gjør at kjøttet blir billigere enn norsk.

– Jeg ser ikke noe i veien for at gårdsbruk som produserer kjøtt, kan få en ordning der de selger avgiftsfritt, om det er det som er nøkkelen. Man kan også bruke markedsreguleringsmidler til å sørge for at oljebransjen får rimeligere kjøtt. Men det er blir dobbeltmoral, for den bransjen i Norge som tjener mest penger, bør ha råd til å betale prisen, sier Bredland.

– Norge har et landbruk med veldig lite sjukdom, og kvaliteten på norsk landbruksproduksjon er jevnt over veldig høy. Det må også telle, mener han.

Prisforskjellen en detalj

– Hva bør skje nå?

– Alle landbruksorganisasjonene er nødt til å ta denne utfordringa på strak arm, og sette seg ned og se på løsninger. Store innkjøpere av mat, som Equinor, bør få en invitasjon, gjerne fra mat­ministeren og klimaministeren, om å redusere klimaavtrykket på det som blir brukt i Nordsjøen. Vi kan ikke transportere all slags mat lenger. Det er ikke bærekraftig.

– Vi må tenke gjennom: Hva er det vi holder på med? Er det bærekraftig? Hvordan kan vi med enkle grep redusere klimaavtrykket? Å redusere det på mat er i utgangspunktet enkelt. Og for oljebransjen er det ikke snakk om store summer. Der er det milliardoverskridelser på bygging av plattformer. Da er forskjellen på importkjøtt og norsk kjøtt detaljer. Det er forferdelig små summer vi snakker om. Men om det kunne gjort at ti eller 20 kjøttprodusenter i Norge kunne fortsatt med virksomheten sin, ville det vært fantastisk, sier Bredland.

Liten bevissthet

– At det til sist blir klimaavtrykket som blir tungen på vektskåla er selvsagt bra, men det avslører liten grad av bevissthet om markeder hos landbruksaktørene og organisasjonene, sier Bredland, som har følgende budskap.

– Trege landbruksorganisasjoner kan ikke få stoppe dette initiativet.

Neste artikkel

Senker tollen på storfekjøtt fra 23. juli