Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Oppgitt over ørnas herjinger i Finnmark

– Tapene til ørn blir større og større for hvert år som går.

Bjørn Tore Søfting har mistet mange lam på beite til ørna de siste årene. Han sier det er vanskelig å dokumentere når ørna ofte spiser opp alt i løpet av kort tid.

Karl Erik Berge intervjuer i denne saken rovviltansvarlig i Finnmark Bondelag, Bjørn Tore Søfting, som er oppgitt over at kongeørna får herje fritt på Varangerhalvøya.

Bjørn Tore Søfting og familien, samboeren og to døtre, driver med melk og sau i Skall-elv. Skallelv er den østligste bygda i Vadsø kommune og ligger ved munningen av Skallelva i Varangerfjorden.

Søfting har en kvote på 280 tonn og ca. 230 vinterfôra sauer. ​Besetningen består av Norsk kvit sau og kvit spelsau.

Vanskelig å dokumentere

– Flere og flere sauebønder i Varangerfjorden og andre steder i Finnmark melder inn om mulig ørnetap til Statens Naturoppsyn (SNO). Minst seks besetninger i fjorden har mistet lam til kongeørn på innmarksbeiter hittil i år, sier Søfting.

Status ​i egen besetning så langt, er at ett lam er dokumentert drept, og to lam er antatt drept av kongeørn. Det har sauebonden fått bekrefta av SNO.

– Men ​det antas at det er flere lam som er tatt av kongeørn. Når sauene går på jordene om våren er det lettere å dokumentere tap til ørn. Men nå er sauene på utmarksbeite, og muligheten til å dokumentere tapene blir mye vanskeligere.

Bjørn Tore Søfting er melkeprodusent og sauebonde i Vadsø.

Mista 96 ​sau og lam i 2017

Finnmarks-bonden, som også er fylkesleder i Finnmark Sau og geit og kretsleder i Nortura Øst-Finnmark, forteller at de mista veldig mange lam både i ​2016, 2017 og 2018.

– Vi forstod ikke hva som skjedde i ​2016, men året etter så jeg at kongeørna tok lam på beite.

Sommeren 2017 mista Søfting og familien hele 96 ​sau og lam på beite. Mange ble aldri funnet.

– Vi er sikre på at kongeørna står bak mange av disse drapene, men det er veldig vanskelig å dokumentere dette. ​Ørna spiser ofte alt i løpet av kort tid, i tillegg kommer det andre åtselspisere som ​havørn, ravn og rev, slik at dokumentasjon blir vanskelig.

Tidlig nedsanking av sauene kan være til stor hjelp mot jervens herjinger, men det hjelper lite når ørna får herje fritt.

– Kongeørna er fredet. Vi kan ikke gjøre noe mens kongeørna herjer. Det er fortvilende. Tidlig nedsanking av sauene kan være til stor hjelp mot jervens herjinger, men det hjelper lite når ørna får herje fritt.

Annonse

Det ​er usikkert hvor mange hekkende par med kongeørn det er i Finnmark, i tillegg kommer store bestander av ungfugl. Ørna blir ikke kjønnsmoden før den er ​fem år gammel.

Ørn på øyene også

– ​Blant beitebrukerne i Finnmark virker det som bestanden av kongeørn er i sterk vekst. Reindriften melder om økende tap til ørna. Vi forventer politiske og forvaltningsmessige grep for å redusere tap til ørn i Finnmark.

I Altafjorden har veldig mange sauebønder «rømt» fastlandet. De har flyttet beitet ut på øyene for å komme unna jerv og gaupe, som kan herje stygt i saueflokkene. Men nå har ørna funnet fram til disse øyene også.

Kongeørna må forvaltes på lik linje med de store rovdyrene

– Vi ser at tapene er på full fart oppover på øyene. I starten var de nesten ikke-eksisterende, men nå er det både kongeørn og havørn som forsyner seg av ​sau og lam.

– Mister sin naturlige skyhet

– Hva må gjøres for å få ned tapene til kongeørn?

– ​Kongeørna må forvaltes på lik linje med de store rovdyrene. ​En bør drøfte om nærgående kongeørner må tas ut, det virker ofte som at enkelt individer spesialiserer seg på tamdyr. ​Så lenge ingen beskatter kongeørn, mister denne sin naturlige skyhet.

– Hvordan er samarbeidet med Statens Natur- oppsyn?

– SNO i Finnmark opptrer profesjonelt. På grunn av store avstander og lite folk, samt mange andre oppgaver, kan det av og til være krevende å få tak i SNO raskt nok til skadedokumentasjon.

– Det er mye snakk om tap til ulv og andre rovdyr. Når dere fram til politikerne, både regionalt og nasjonalt, med budskapet om bedre forvaltning av ørn?

– ​De virker veldig lite opptatt av slike saker, vi føler at beitenæringene er overlatt til seg selv, sier Bjørn Tore Søfting. •

Neste artikkel

Ulv drepte ponnier i Danmark