Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Nye år med lidelser for laksen

Fiskeriministeren presenterte nylig trafikklyset som regulerer oppdrettsindustrien. Torfinn Evensen i Norske Lakseelver er oppgitt over at oppdretterne i Hardanger slipper nedtak.

– Vi skal huske på at grenseverdiene i systemet er så liberale at gult faktisk betyr at man kan fortsette produksjon av oppdrettslaks, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver. Foto: Kjell Inge Søreide
– Vi skal huske på at grenseverdiene i systemet er så liberale at gult faktisk betyr at man kan fortsette produksjon av oppdrettslaks, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver. Foto: Kjell Inge Søreide

Generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver intervjues av Bondebladets Karl Erik Berge.

Det slipper de, på tvers av ekspertgruppas vurdering.

Norske Lakseelver fikk rett i sin spådom fra november i 2019 om at sone 3, Hardanger, ble satt i gult. I tillegg satte ministeren sone 2, Ryfylke, i grønt.

– Begge disse sonene har i lang tid vært plaget av stor dødelighet på utvandrende smolt. I sone 3 har Havforskningsinstituttet beregnet at samlet, gjennomsnittlig dødelighet for smolten var 42 prosent om man ser årene 2018 og 2019 under ett. Tilsvarende i sone 2 var 29 prosent, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

Norske Lakseelver mener rødlyset i sone 4 og 5 er korrekt, men er oppgitt over at oppdretterne i Hardanger slipper nedtak, på tvers av ekspertgruppens vurdering.

– For dårlig

– Er trafikklyssystemet er godt verktøy for å regulere oppdrettsindustrien?

– Det er en god idé å se på summen av alle oppdrettsanleggene i områder, men systemet er ikke kalibrert godt nok, så svaret er nei. Det inneholder kun en miljøindikator, på lus, og det gjelder kun en art, laks. Sjøørret og sjørøye er ikke med i systemet, påpeker han.

Evensen viser til at det også er for dårlig på grenseverdier når det gjelder lus.

Annonse

– Vi skal huske på at grenseverdiene i systemet er så liberale at gult faktisk betyr at man kan fortsette produksjon av oppdrettslaks, mens lakselusa dreper inntil 30 prosent av villaksen. For ikke å snakke om sjøørret, som foreløpig ikke teller i det hele tatt. Det er altfor svakt, sier Evensen.

Ett av de argumentene fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) brukte for å sette sone 3 i gult, var at han «så en positiv trend».

– Hva mener du om denne tolkningen?

– Ved nærmere ettersyn, viser det seg at denne positive trenden var Etneelva, som har gått fra 33 prosent dødelighet i 2018 til 16 prosent dødelighet i 2019. Om fiskeriministeren hadde vært konsistent, skulle han av samme grunn gitt sone 7 den gulfargen den fortjente. Politikerne sier de skal følge faglige råd fra forskerne, men det har de ikke gjort. Dette er politisk styrt.

Lang vei å gå

– Det er mye snakk om bærekraftig oppdretts­næring. Er det mulig å oppnå dette?

– Da må det bli som i landbruket for øvrig, at en har kontroll på fjøsdøra, altså lukka anlegg. En må unngå smitte og rømninger for å bli bærekraftig. Det er en faktor, og så er dette med fôr. Hvor kommer fôret fra og hvor havner avfallet? Marine avfallsstoffer er svært verdifullt i biogassproduksjon, så her er det store muligheter. Vi snakker om tre ganger null – lusfritt, ingen rømninger og ingen ressurser på avveie.

Vi har en lang vei å gå, mener generalsekretæren.

– Lønnsomheten i næringa er så stor, så det er helt rimelig at myndighetene forventer mye strengere miljøkrav på rømninger og mengder av lus. Både politikerne og myndighetene må stille disse kravene. Nå legger myndighetene opp til det, men politikerne i posisjon viker unna, sier Torfinn Evensen.

Neste artikkel

Vil ikke gi eget klarsignal til Kina om grisebrenning