Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener tilskuddssonene er urettferdige

– Jeg synes det er veldig urettferdig. Vi har veldig små og tungdrevne enheter her, sier Håkon Galby.

– Er det riktig at vi som driver smått skal sponse de som driver stort? spør Håkon Galby. (Arkivfoto)
– Er det riktig at vi som driver smått skal sponse de som driver stort? spør Håkon Galby. (Arkivfoto)

Stian Eide intervjuer Håkon Galby, korn og melkebonde på Nesodden.

I en tidligere versjon av denne saken sto det at Akershus Bondelag ikke hadde vært villige til å ta denne saken videre. Det stemmer ikke.

Håkon Galby driver både melk og korn, og har totalt 1200 dekar med korn og gras. Denne jorda er fordelt på 120 skifter, hvor det minste er omtrent ett dekar. Jorda ligger på Nesodden og i nordre del av Frogn, begge deler i tilskuddssone 1.

Tilskudd sone 1 er det som skal være de aller beste kornområdene i landet, men kartet er ganske grovmasket. Galby får dermed mindre arealtilskudd enn for eksempel bønder på Romerike og på Toten.

Doble avlinger i Ås og Ski

Noen kilometer øst og sør for Galby ligger kommunene Ski og Ås med store og godt arronderte jordbruksområder. Han mener det er urimelig at han skal være i samme sone.

– Jeg synes det er veldig urettferdig. Med samme arbeidsinnsats høster de 600–700 kilo med korn, mens vi høster 300 kilo. Er det riktig at vi som driver smått skal sponse de som driver stort? Da tenker jeg på likt arealtilskudd.

Kartet over tilskuddssoner er ganske grovmasket. Nesodden-bonden mener det ikke burde være vanskelig å legge et mer finmasket til grunn for kartet.

– Det burde vært sånn som i erosjons kartene, hvorfor kan det ikke være mer slik? De har så gode data på dette.

Annonse

Jord ut av drift

– Hva er konsekvensen for landbruket på Nesodden?

– Folk slutter å drive jorda, og det er jord som går ut av drift. Det er for tungdrevet, og ingen vil ha det. Det hender noen ringer og spør hvor mye jeg skal ha for å drive jorda deres. Noe av det jeg driver, betaler jeg leie for, men andre jorder driver jeg gratis, for at det ikke skal gro igjen.

Det blir også vanskelig å konkurrere med andre bønder, som driver stort i nabokommunene, om den mer attraktive jorda.

– Det var en veldig stor gård i Frogn er som er leid bort, med 450 dekar korn. Hvorfor er det de store kornbruka som får leie den, i stedet for de små enhetene, spør Galby.

Ikke tilskudd på gras

Han har 340 tonn i melkekvote, og han dyrker både grovfôr og korn. Bønder i sone 1 og 2 får ikke arealtilskudd for grovfôret.

– Jeg synes ikke noe om det. Jeg dyrker gras fordi det er for dårlig å dyrke korn her. Jeg starta med melkeku for å få økonomi i drifta, og så mister jeg tilskuddet etter hvert. Dette er jord som er for dårlig til å dyrke korn på.

Galby har likevel korn på jorda som del av et vekstskifte.

– I år har jeg mye gras og bare rundt 300 dekar med korn. Jeg gjør dette for å legge opp en buffer med fôr etter fjoråret. Neste år blir det vel kanskje 500 dekar med korn, sier Håkon Galby.

Neste artikkel

Advarer mot rustangrep i nye fjøs