Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener «Inn på tunet» svikter lokalt

Frode Bergo Larsen mener Inn på tunet er blitt redusert til en papir­tiger. Satsingen må bli bedre implementert i kommunene, fastslår han.

Frode Bergo Larsen krever gjennomføring av fagre ord om Inn på tunet-satsingen. Implementeringen av IPT svikter på lokalplanet, mener bonden. Foto: Privat

Bonde og Inn på tunet-tilbyder Frode Bergo Larsen intervjues av Bondebladets journalist Anders Sandbu.

Politikere og fagfolk har strødd om seg med godord om Inn på tunet (IPT). Seinest i februar, uttalte statsminister Erna Solberg (H) at IPT vil spille en svært viktig rolle både i arbeidet med dagens rusoppfølgingsplan og i regjeringens arbeid med en rusreform.

– Jeg ser også et vekstpotensial i IPT som tilleggsnæring i norsk landbruk. For mennesker som sliter, er forholdet til dyr spesielt viktig, sa Solberg til Bondebladet den gang.

Har gitt opp Nav

IPT er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på godkjente gårdsbruk. I dag finnes det rundt 400 godkjente IPT-gårder i Norge, og tallet er økende.

Men at gårder er godkjent, betyr ikke nødvendigvis at de har gående et aktivt tjenestetilbud. Det skorter mye på gjennomføringen av satsingen på lokalplan, mener bonde Frode Bergo Larsen.

Han har jobbet med IPT i snart ti år.

– Det er laget den ene utredningen etter den andre, og ulike statsråder har skrevet under på avtaler – men uten at IPT-satsingen er blitt implementert i den kommunale forvaltningen. IPT er i dag bare en papirtiger. Allikevel går alle rundt og skryter av hvor bra satsingen er, sier Bergo Larsen til Bondebladet.

Han tilbyr selv IPT-tjenester på Solneset gård utenfor Bergen. Gården er IPT-godkjent, men ulike vanskeligheter med Nav-systemet gjør at gården i dag står uten brukere på arbeidstrening.

– Jeg har gitt opp hele Nav, sier bonden.

Dårlig fremdrift

Annonse

Ett av problemene, har vært at Nav krever lønnsslipp – blant annet for at noen skal få være mentor.

– Men de fleste bønder er næringsdrivende, og har ikke lønnsslipp. Da stopper det opp. Noe annet, er at det har blitt slutt på ansvarsgruppemøter der Nav har med blant annet psykolog – kanskje også foreldre. Det fungerte bra på vår IPT-gård. Men denne ordningen har ikke vært der på lenge.

Han startet opp IPT-tilbudet i 2012, og hadde de første åra én til fem brukere. Gården har vært en alternativ læringsarena for skoleelever. Her har de jobbet med sauer, hester, høns og hunder.

Bonden mener det må lovendring til for å unngå mange sovende IPT-tilbud rundt omkring i landet.

– Navs regelverk må endres. Nav må få verktøy i verktøykassa, slik at lokale Nav-kontor kan benytte seg av IPT. Her i Hordaland er det fem IPT-gårder. Det siste jeg hørte, var at man ikke får noen brukere ut til noen av disse, og at det ser dårlig ut for fremdriften på gårdene, forteller bonden, som også etterlyser at IPT-tilbyderne får vite noe om hvordan det seinere har gått med de brukerne som har vært på gård.

86 000 ungdommer helt under radaren

I en OECD-rapport om norsk ungdom, som ble publisert i fjor, går det fram at 86 000 norske ungdommer i alderen 15–29 står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. Tallet gjelder per 2016.

Bare i Hordaland, er det anslått at rundt 8 000 unge ikke finnes i noen systemer.

– Dette er ungdom som er helt under radaren, som ikke finnes i noens registre. Det er et svært høyt tall, sa fylkesdirektør Tommy Johansen i Nav Hordaland til Bergensavisen i fjor vår.

Bergo Larsen mener at i hvert fall en del av ungdommene kunne ha jobbet på gård.

– Jeg mener Solberg og regjeringen må ta initiativ til en endring av Navs regelverk, slik at Navs saksbehandlere og lokalkontorene kan benytte seg av IPT lokalt. Nav skal få folk i arbeid, men tusenvis av ungdommer går rundt uten å ha noen ting. Er dét ønskelig i Norge?

Neste artikkel

Astrid (95) møtte spælsauene