Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener Bondelaget prioriterer melk foran andre produksjoner

Smågrisprodusenten Knut Haugland mener Bondelaget har gjort en god jobb for melkebøndene, men savner samme kampvilje for andre bønder.

Knut Haugland er smågrisprodusent i Bø i Telemark. Han etterlyser større innsats fra Bondelaget til svin og andre produksjoner. (Foto: Norsk Landbruk)

Bondebladets journalist Stien Eide intervjuer Knut Haugland.

Det går mot slutten for eksport av Jarlsbergost, noe som betyr at vi produserer 100 millioner liter melk mer enn vi bruker. Grunnen er at politikerne i 2016 bestemte at det ikke lenger skal være lov med eksportstøtte.

Bondelaget fikk i forrige uke staten med på å bruke 200 millioner statlige kroner på utkjøp av kvoter.

– Bondelaget kjører alt de kan for å redde pokalen for melkeprodusentene. Det er helt riktig at de gjør dette, det er jobben deres. Problemet er at de ikke gjør det like intensivt for andre produksjoner, sier Knut Haugland.

Les tilsvar fra Lars Petter Bartnes her:

Alle like, noen likere enn andre

Selv er han smågrisprodusent, en produksjon som har opplevd overproduksjon i mange år.

– Unntaket er 2015. Da hadde vi ett målprisår, på grunn av konkurser og mye sykdom. Hvorfor er det mye viktigere å redde en melkeprodusent enn for eksempel en svineprodusent? Melkeprodusenten er viktige for norsk landbruk, men for Norges Bondelag, bør alle produksjoner være like verdifulle. Jeg vil ha ett NB som ser alle produsenter som likeverdige.

Melk blir gjerne kalt ryggraden i landbruket, men Haugland mener at all matproduksjon er like viktig for rett arealbruk i dag.

– Kraftfôrbrukende produksjoner er viktige. Har du ikke noen som bruker fôrkornet, vil enda mer av kornarealet forsvinne. Da vil enda mer grovfôrproduksjon flytte inn på kornarealene.

Utkjøp av purker blir brukt for å få ned produksjonen. Den er finansiert gjennom omsetningsavgiften.

Annonse

– En kunne vel kanskje tenkt seg at Bondelaget hadde ofra tid på å få noe statlig finansiering for svinet også. Svinenæringa mister nemlig muligheten for å eksportere 3300 WTO tonn fra 2020. Dette er også ett politisk vedtak, sier Haugland.

Nytt regelverk for smågris

Nytt regelverk for smågrisproduksjon er klart. Haugland mener Bondelaget burde tatt tak i problemet mye tidligere.

– Jeg prøvde å løfte markedsbalansering inn i årsmøtet i Bondelaget både i 2016 og 2017. Hvorfor skal de ikke ha samme intensiteten i å løse problemene i andre produksjoner som i melk?

Hvert år med overproduksjon koster næringa dyrt.

– Smågrisens del av målprisen vil jeg anta at ligger på 940 kroner per smågris, det er min del av målpris. Prisen på det laveste de siste fire årene var 660 kroner. Det er en differanse med 280. Du kan gange det med 4000 solgte smågris for å se tapet.

Tøffe år

Norsvin regnet i fjor ut at næringa tapte 250 millioner kroner på overproduksjon.

– Vi ble oppfordret til å redusere produksjon, jeg reduserte med 10–15 prosent. For hver hundrelapp prisen reduseres, er det 400 000 kroner lavere inntekt. I tillegg kommer lavere inntekt på grunn av lavere produksjon. I snitt har jeg i de fire årene ligget på 6–700 000 i tap per år. Grunnen til at jeg har berga pokalen, er at jeg har fått forståelse i Landkreditt Bank for å ikke betale avdrag, i tillegg har det ikke vært mulig å ta ut reell lønn. Dette er så langt fra økonomisk bærekraftig som vi kan være, sier svinebonden.

Slike tall er åpenbart tøffe å bære for grisebønder.

– Jeg vet det er mange som sliter, det er mange som har bygget opp mye leverandørgjeld. De kommer til å slite i mange år, etter en eventuell god bedring av økonomien. Psykiske problemer er garantert en konsekvens av dette. Det kan jeg godt si selv og, jeg har liten motivasjon til å gå i grisehuset om dagen. En gjør det en må. Jeg har en helt annen intensitet i hverdagen nå, enn for fire år siden. Dette er veldig slitsomt, og veldig uheldig. Uten min beste halvdel, hadde dette aldri gått bra.

Bremsene på

I dag er det for lite norsk storfekjøtt, og mange har bygget ammekufjøs med støtte fra Innovasjon Norge. Det gis fortsatt støtte, og Haugland mener de som har bygget bør være forberedt på lavere pris.

– Der er vanskelig å få Bondelaget til å belyse økonomien i for eksempel ammeku, men også andre produksjoner. Får du tilskudd, så bygger du. Slik tenkes det i alle produksjoner. Hvor mye kan prisen gå ned, før folk knekker ryggen? Folk må gå i seg selv når de skal bygge, og se på lønnsomheten, sier Knut Haugland.

Neste artikkel

Vi trenger et velfungerende Mattilsyn