Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Leverandører har ikke gode nok rutiner

Feilmerking av matvarer provoserer, men er det juks eller slurv? Matmerk-direktøren mener rutinene er for dårlige.

– Ærlig merking er kjernen. Forbrukerne reagerer når de føler seg holdt for narr, sier administrerende direktør Nina Sundqvist i Matmerk. Arkivfoto: Linda Sunde
– Ærlig merking er kjernen. Forbrukerne reagerer når de føler seg holdt for narr, sier administrerende direktør Nina Sundqvist i Matmerk. Arkivfoto: Linda Sunde

Nina Sundqvist intervjues av Bondebladets Lars Olav Haug.

Folk tipser avisene og freser på Facebook når spanske tomater og tysk kjøttdeig «blir norsk». Det forekommer både feilmerking, og merking som er korrekt etter loven - men som oppleves som uetisk.

Matmerk får mange henvendelser fra folk som er irritert og skuffet fordi de føler seg holdt for narr, selv om de ikke alltid er lurt i lovens forstand, forklarer administrerende direktør Nina Sundqvist.

– Forbrukerne er stadig mer opptatt av hvor maten kommer fra, spesielt nå under pandemien. Da kan det være fristende å pynte på norskheten. Men feilmerking kan også skyldes ubetenksomhet, sier Sundqvist.

Mangler gode rutiner

– Forekommer det bevisst juks med merking?

– Det er forskjell på at en leverandør merker feil når en har nesten like pakker med norsk og tysk kjøttdeig, sammenlignet med sløvhet og slurv når butikken lager en plakat. Leverandører har ikke gode nok rutiner, og er ikke bevisste nok på å endre merking på emballasjen. I sum oppleves dette som feilmerking, og da reagerer forbrukeren.

Sundqvist legger til at Nyt Norge, som er flaggskipet til Matmerk, også opplever feilmerking.

Fem millioner detektiver

– Rydder handelen opp ved feilmerking?

– Kjedene vil være redelige, og ingen liker negativ oppmerksomhet. I 2019 hadde Nyt Norge fire registrerte feilmerkinger. I slike tilfelle går Matmerk inn og sjekker omfang med mer, og ser til at kjedene trekker tilbake produktene.

Annonse

Matmerk får mange henvendelser, og Sundqvister kjempeglad for at de har fem millioner butikkdetektiver som sier fra.

– Noen ganger er det ikke feilmerking, men en etisk grense som reiser tvil om hvor norsk produktet er. Ærlig merking er kjernen, forbrukerne reagerer når de føler seg holdt for narr. Vi måler folks holdning til merkene hvert år, og i fjor svarte 89 prosent at de kjente igjen Nyt Norge-merket. Kunnskapen var ikke helt på plass, men mange svarte at det var «norske kvalitetsgreier». Folk opplever at merket vil dem vel og gir en trygghetsgaranti.

Orienteringshjelp

Matmerk eier og forvalter flere merker for spesialiteter og geografisk opprinnelse, i tillegg til mange andre merker med forskjellige eiere.

– Er det blitt en merkejungel?

– Merkene oppleves i mange tilfelle som orienteringshjelp i butikken, men det er forskjell på varemerke, merkevare og merkeordning. «Nyt Norge», for eksempel, brukes på 4 000 produkter, og er etablert av bønder, industri, handel og myndigheter i fellesskap. Det er visse kriterier som skal oppfylles for å skille ut en merkeordning som gjør varen sterkere. For å lykkes, må ordningen være tosidig og dekke både produsent- og forbrukerbehov.

– Men eieren av et merke lager kriteriene selv, og det er mange som vil kopiere merkeordningene og bruke elementer fra dem, forklarer Sundqvist.

Lissepasning fra EU

Matmerk-direktøren legger til at forbrukere i hele Europa er opptatt av merking. Polakker vil ha polsk mat og franskmenn vil ha fransk mat. Snart kommer EU med en ny matforordningsforskrift som norske myndigheter ventes å ratifisere under EØS-avtalen.

Nyt Norge er unntatt fra forordningen, fordi merket gir sikker informasjon om matens opprinnelse.

– Det har vært for enkelt å utnytte det faktum at forbrukerne har dårlig tid og ikke går rundt med forstørrelsesglass. EU-forskriften er en lissepasning for å innføre krav til tydelig og ærlig merking, avslutter Nina Sundqvist.

Neste artikkel

Ja, norske bønder kan snu seg og møte konkurranse