Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

–Kraftfôrpolitikken må ikke bli fundamentalisme

I opptakten til årets jordbruksoppgjør er det to tema som utpeker seg. Det ene er en samstemmighet om at kornproduksjonen må økes. Det andre er krav om at kraftfôrandelen må ned. Dette henger ikke helt sammen, i alle fall ikke slik landbruket er skrudd sammen i dag.

Sivert Mauset driver med ammeku og korn i Surnadal på Nordmøre. Han er forundret over at diskusjonen om styrking av kornøkonomien kun dreier seg om to virkemiddel, arealtilskudd og målpris.

Høy kraftfôrandel samtidig som at grasarealene gror ned på Vestlandet og Nord-Norge er ingen vinnersak for landbruket. Om råvarene til kraftfôret i stor grad importeres samtidig som det blir dyrket mer gras på matkornareal blir det enda verre å forsvare. Men det kan likevel være grunn til å puste med magen og telle til ti, når iveren etter å iverksette tiltak tar overhånd. For dyrt og lite kraftfôr kan paradoksalt nok ramme grasområdene mest.

Manglende analyse

Vesentlige spørsmål som må avklares før en forsyner seg av den landbrukspolitiske verktøykassen er blant annet: Hvor mye matkorn og andre vekster enn fôrkorn og gras kan vi dyrke her i landet, både agronomisk og markedsmessig? Hva er produksjonspotensialet i det norske husdyrholdet basert kun på norsk fôrråvare? Og hvordan håndterer vi balansen mellom et husdyrhold som er intensivt og dermed isolert sett mer klimavennlig pr kg produsert vare, og et mer ekstensivt husdyrhold på rene grasarealer som gir mer klimagassutslipp pr kg produsert, men som kompenserer ved å ikke fortrenge annen matproduksjon og som binder karbon i jorda?

Etter mitt syn må vi være åpne for en variasjon av driftsformer og tilpasninger, og ikke låse oss til fundamentalistiske tilnærminger til ekstensivt eller intensivt, kraftfôr eller ikke kraftfôr. Jeg mener også at en del av løsningen må være like mye positiv forsterkning av den gryende bevisstheten rundt potensialet i grasdyrkinga, som å begynne med sanksjoner mot kraftfôrbruken.

Vi vet allerede at dyktige grasdyrkere produserer grovfôr av høy kvalitet til en klart lavere pris enn innkjøpt kraftfôr.

Kraftfôr er ikke kraftfôr

Det har betydning hvor kornet til kraftfôret er dyrket. Snakker vi om kornråvare som er importert, og kanskje til og med dyrket i tidligere regnskog, eller om fôrkorn dyrket på areal egnet til matkorn og grønnsaker her hjemme? Eller kan det være at vi har betydelige arealer her i landet som er marginale med tanke på matkornkvalitet, men som er helt ok til fôrkorn, areal der alternativet hadde vært grasdyrking til fôr til de samme dyra. Skal vi få flere kornprodusenter til å ta sjansen på å dyrke matkorn, som krever en større agronomisk innsats, må vi uansett under våre klimatiske forhold ha en ordning som gjør at nedklassifisert matkorn kan komme til anvendelse som fôrkorn.

Blir kraftfôret dyrt og lite tilgjengelig vil det kreve størst tilpasninger for produsenter i de rene grasområdene

Sivert Mauset
Annonse

Skal vi ha størst mulig matkornproduksjon her i landet, må vi også ha en kraftfôrindustri, fordi en stabil avsetning av kornet fra år til år er vesentlig for kornprodusentens økonomi. Og skal vi ha en kraftfôrindustri må det være kjøpere av kraftfôret.

Kraftfôrkvoter

Det er kommet opp forslag om å innføre kraftfôrkvoter, både fra småbrukarlaget og Norsøk. Et annet forslag er å gjøre forskjell på produksjonene både med hensyn til pris på kraftfôret og tildeling av kvoter.

Dette kan vise seg å bli et kraftfullt virkemiddel for rekanalisering, sannsynligvis stikk i strid med hva som er intensjonen. Blir kraftfôret dyrt og lite tilgjengelig vil det kreve størst tilpasninger for produsenter i de rene grasområdene. Husdyrprodusenter i kornområdene kan tilpasse seg med å dyrke korn til eget bruk, enten selv eller ved å kjøpe korn fra naboen. Teknikk og kunnskap om konservering av korn til fôr på gardsnivå er lett tilgjengelig, og med utbredelsen av fullfôr er det en kurant sak å utnytte eget korn og andre alternative fôrmidler hvis kraftfôret blir mindre attraktivt eller får begrenset tilgang. Jeg bor selv i et område med både korn og grasdyrking.

Innfør pristilskudd på korn

Om vi er enig om at kornproduksjonen må opp, må vi også være inneforstått med at det må mer penger på bordet.

Jeg er forundret over at diskusjonen om styrking av kornøkonomien kun dreier seg om to virkemiddel, arealtilskudd og målpris. Arealtilskudd stimulerer ikke produktivitet, mens økningen i målprisen utløser diskusjon om prisnedskrivingen skal økes tilsvarende. Jeg ville heller vurdert en tredje veg, nemlig et pristilskudd. Dette vil virke produksjonsstimulerende på linje med vanlig prisøkning, men den finansieres direkte av budsjettmidler.

Det burde ikke være teknisk vanskelig å innføre dette på korn når det allerede er innført på andre produkter som melk og kjøtt. Med et slikt tilskudd vil partene i jordbruksoppgjøret sitte med foten på gass og brems med tanke på hva som skal stimuleres eller dempes av ulike kornslag og kvaliteter, uten å måtte ta like stort hensyn til den såkalte «terrorbalansen» i korn- og kraftfôrpolitikken som med dagens ensidige prisvirkemiddel.

Neste artikkel

Omfattende streik i Felleskjøpet Agri