Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Kampanjen er pill råtten

Den nye kampanjen til Dyrevernalliansen, «Ut av mørket», er både kynisk og råtten, mener Ole Sylte Heggset.

Dyrevernalliansen blir stadig mer kynisk, mener Ole Sylte Heggset.
Dyrevernalliansen blir stadig mer kynisk, mener Ole Sylte Heggset.

Bondebladets Karl Erik Berge har intervjuet Ole Sylte Heggset.

Norske husdyrs velferd og helse er god, det finnes det mengder av dokumentasjon på. Vi er i tet internasjonalt og har i avlssammenheng selektert på flere avlsmål enn de fleste. Den norske grisen, NRF-kua og flere andre av husdyra våre har gener resten av verden misunner oss. Disse historiene vil imidlertid ikke Dyrevernalliansen være med å utvikle, sier Ole Sylte Heggset.

Kampanjen har en ord- og bildebruk som er kvalmende, mener han.

Inspirert av nødhjelp?

Alle har et forhold til kampanjer fra f. eks Røde Kors og Kirkens Nødhjelp. Krigs- og sultrammede barn som det er lett å få medfølelse med, fordi vi kjenner bakteppet fra nyhetsbildet i deres hjemland, mener rådgiveren.

– Vi vet at det er krig, vi vet det er tørke, og vi vet at disse barna fortjener hjelp. Kampanje mot norsk husdyrhold er muligens inspirert av disse? Bildene viser riktignok ikke krigs- og sulterammede barn, men oppfordringen i bildet av de triste barna og dyrebildene bak, er at vi i sympati skal gi penger og få medfølelse med dyra.

Den store forskjellen er at Dyrevernalliansen forsøker å skape et forvrengt bakteppe, mener han.

– Et bakteppe som ikke viser det gjennomsnittlige bildet av den enkelte produksjon de angriper, men bilder tatt ut av en sammenheng. Dette vet Dyrevernalliansen godt, men de forsøker altså å få oss til å tro at det er slik.

Stadig mer kyniske

Dyrevernalliansen forsøker å framstille sannheter og fakta Heggset ikke kjenner seg igjen i, trass i et 50-årig langt liv tett på norsk husdyrproduksjon.

– Vi har sett det i hele alliansens historie, og det blir stadig mer kynisk. Før prøvde i alle fall talspersonene Live Kleveland og Anton Krag å prate om etikk og moral, men det var før. Nå er det en ny, kynisk og pill råtten PR-kampanje som brettes ut.

Annonse

– For å forsterke bildebruken av det triste barnet og foto med dyr på, tillegges så barna sitater vi ikke kan vite om er deres, eller er oppdiktet fra en voksenperson. Om jeg var aldri så enig i framstillingen, ville jeg skånet mine barn fra å bli brukt i slik reklame.

Vil ha journalister på banen

Ut fra proff.no kan vi lese at Dyrevernalliansens inntekter i perioden 2014–2016 lå på 6–7 millioner, og resultatet balanserte da rundt null.

– I 2017 og 2018 har det kommet noen enorme byks. Fra knappe 7,1 millioner i inntekter i 2016 skvatt de opp til 13,1 millioner i 2017, før det fortsatte opp til drøye 16,9 millioner i 2018. Nær 10 millioner på to år er mye. Her må det da være noe å grave i for journalister?

– Hvordan tror du kampanjen påvirker forbrukerne?

– Jeg tror vel kampanjen treffer noen, og da kanskje spesielt i de mer urbane strøkene, og det er jo her målgruppa for Dyrevernalliansen bor. Det er her de har ukritiske redaksjoner som kan forsterke kampanjen ytterligere. Samtidig håper jeg folk ser at bilder og ordbruk her er kynisk bygd opp, og slik sett tar avstand fra den. Når den samme argumentasjonen gjentas og gjentas, risikerer vi imidlertid at den over tid når gjennom, og det er vel dette Dyrevernalliansen som lobby er best på.

– Tette bånd til Dyrevernalliansen

– Hvordan bør politikerne møte denne kampanjen?

– Det er liten tvil om at enkelte partier har tette bånd til Dyrevernalliansen, men det er krevende når rikspolitikere stiller opp for en organisasjon som bevisst undergraver tilliten til både Mattilsynet, KSL Matmerk, og de øvrige systemene som norsk husdyrproduksjon er regulert av. Alle politiske partier bør stille kritiske spørsmål, og sørge for faktabasert innhenting av kompetanse, gjerne ved å besøke fjøs og slakterier mer enn de hittil har gjort.

– Hvordan skal næringa nå ut med mer fakta om dyrevelferden her i landet?

– Jeg savner en overbygning i landbruket, som kan fronte dyrevelferden og samtidig kan jobbe for at det blir en stemme ut. Konsernsjefer og kommunikasjonssjefer i hver enkelt avlsorganisasjon må ta en runde på kammerset om hvem som skal svare, og det samme gjelder faglaga, sier Ole Sylte Heggset. •

Neste artikkel

P for pføy, så skitten