Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Jeg har fått mye pes som lokallagsleder

Knut Åge Gjersdal synes at krisepakka er en grei måte å gjøre det på. Det er fordelingen i Rogaland som svir.

Lars Olav Haug intervjuer Knut Åge Gjersdal, melke- og sauebonde og leder i Søre Hå bondelag. Gjersdal leder også sammenslutningen av bondelag på Jæren.

Seks Rogalandskommuner nyter godt av husdyrtilskudd fra krisepakka til tørkerammede bønder. Det har satt sinnene i kok blant bønder på Jæren.

– Dette er det store samtaleemnet nå, og saken blir bare verre ettersom praten går.

– Jeg har fått mye pes som lokallagsleder. Krisepakka skal gå til dem som trenger det mest, og det er bra at bønder i andre deler av Sør-Norge nyter godt av den. Pakka i seg selv er også bra, sett på bakgrunn av hva det var mulig å forhandle fram. Men at seks Rogalandskommuner, som attpåtil er blant kommunene som har fått mest nedbør i sommer, skal få midler på bekostning av resten av fylket, det provoserer jærbøndene, sier Gjersdal.

– Det er altfor mange bønder i Hå som ikke er medlemmer i Bondelaget, og fordelingen av krisepakka er som å helle bensin på bålet. Alle er enig i at Bondelaget skal arbeide for et godt landbruk over hele landet, men det blir vanvittig vanskelig å rekruttere nye medlemmer nå. Jeg har også fått mange telefoner med trusler om utmelding, legger han til.

Ikke krise i Rogaland

Han anslår at de fleste bøndene i Hå, som er Norges største husdyrkommune, ender på 60–80 prosent av normale grovfôravlinger i år.

– Det er ikke krise i Rogaland, og vi har ikke problemer med å akseptere at bønder som kommer dårligst ut får krisehjelp. Men det oppleves dypt urettferdig og provoserende når kommuner med mer nedbør får midler uten at vi får. Det er ikke enkelt å forsvare når medlemmene ringer.

– Det handler om tilslutning og tillit, og nå må Bondelaget ta i et tak for Jæren og vise at vi fortjener oppslutning. Vi er avhengig av tillit blant bøndene. Dette er det store samtaleemnet nå, og saken blir bare verre ettersom praten går, sier Gjersdal.

Annonse

Dyrest for de store

Lokalslagslederen synes i utgangspunktet at krisepakka er en grei måte å gjøre det på. Det er fordelingen i Rogaland som svir. Noen tror også at streken er trukket der den er for å unngå utbetaling av krisemidler til de største husdyrbrukene på Jæren.

– Om du har 500 mål eller 50 mål og avlingene svikter, så er det ikke sånn at problemene er mindre på en større gård. Der trengs det mer fôr fordi det er flere munner å mette i fjøset. Da merkes det godt når fôrballene koster to-tre ganger mer enn i et normalår. Mange av de store gårdene har også mer gjeld å betale på, påpeker Gjersdal.

Fraviker fylkesgrensa

Krisepakka til bøndene er på 525 millioner kroner. 285 av millionene går til engangsutbetaling av husdyrtilskudd til bønder på Østlandet, Sørlandet og de seks Rogalandkommunene Lund, Sokndal, Eigersund, Bjerkreim, Gjesdal og Strand.

24 millioner brukes til arealtilskudd til grønnsaker i de samme områdene som for husdyrtilskuddet. 190 millioner går til økt erstatningssats for grovfôr for hele landet, og 26 millioner skal brukes til å heve taket for avlingsskadeerstatning.

Rogaland er det eneste fylket hvor partene ikke følger fylkesgrensene for tildeling av krisemidler.

Myndighetene hovedansvarlig

Gjersdal sier at hovedansvaret ligger på myndighetene, men han mener at faglagene aldri skulle aldri gått med på denne fordelinga. At erstatningssatsen for grovfôr økes for bønder i hele landet, er ikke i nærheten av å dekke opp for at bønder i de store husdyrkommunene på Jæren ikke får det ekstra husdyrtilskuddet.

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, har sagt at han er fornøyd med at pakka har prioriteringer som treffer de hardest rammede bøndene, og at styrking av avlingsskadeerstatninga for grovfôr treffer hele landet.

Neste artikkel

Flere sauebønder rundt Oslo