Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Hva er egentlig problemet, Langleite?

Ammekuprodusent Sivert Mauset mener vi bør stimulere til både bredde og spiss i norsk storfekjøttproduksjon.

Sivert Mauset driver med ammekuprouksjon i Surnadal. Arkivfoto Norsk Landbruk
Sivert Mauset driver med ammekuprouksjon i Surnadal. Arkivfoto Norsk Landbruk

I Bondebladet 26. mars tar Ola Hammer Langleite til orde for et nullsumspill; nemlig fjerne kvalitetstilskuddet for å finansiere en heving av beitetilskuddet. Selv tror jeg majoriteten av norske ammekuprodusenter foretrekker å heve økonomien i næringa generelt.

Norske storfekjøttprodusenter har gått glipp av betydelig verdiskaping gjennom mange år fordi vi ikke har klart å produsere nok. Lysere kjøttslag som kylling og svin som har økt kraftig og tatt veksten i kjøttmarkedet. Parallelt har importen av storfekjøtt økt, slik at vi nå må forholde oss til etablerte importkanaler som på varig basis har redusert markedsmulighetene for vårt egenproduserte storfekjøtt. Hvert år importeres det storfekjøtt tilsvarende ca 35 000 ammekyr, eller 1700 -1800 ammekubruk.

Nå nærmer vi oss markedsdekning, men fortsatt vil det være behov for minst like mange ammekyr her i landet når antallet melkekyr går ned. Det vil fortsatt være rom i markedet for storfekjøtt fra alle typer raser og driftsopplegg, enten det er fra gamle stedegne raser eller utenlandske raser. Pionerene og de tillitsvalgte i ammekumiljøet har måttet tåle mye kritikk, men de har klart å arbeide fram betydelig bedre rammevilkår for ammekua. Dette nyter også ammekuprodusenter med gamle stedegne raser godt av, fordi virkemidlene omfatter mange andre tilskudd enn bare kvalitetstilskudd.

Jeg deler fullt ut Langleites ønske om at ammekua skal ut på beite, og gjerne utmarksbeite. Det er da også selv fundamentet i arbeidet med kjøttfeavlen her i landet.

Jeg deler fullt ut Langleites ønske om at ammekua skal ut på beite, og gjerne utmarksbeite. Det er da også selv fundamentet i arbeidet med kjøttfeavlen her i landet. Teststasjonen på Staur er unik i internasjonal sammenheng med å måle aktuelle seminokser på ikke bare fôrutnyttelse, men også grovfôropptak. Dette inkluderer de tunge rasene. Jeg kjenner ingen ammekuprodusenter med tunge raser som ikke slipper ut dyra betraktelig mye mer enn lovens minstekrav. Jeg kjenner mange ammekuprodusenter med tunge raser som bedriver utstrakt utmarksbeiting. Det er også en realitet at flere produsenter med tung rase har lykkes godt med en fôrseddel som utelukkende består av norskprodusert vare, noe som er lovende med tanke på en visjon om norsk mat på norske ressurser.

Annonse

Kvalitetstilskuddet har vært et viktig og målrettet bidrag for å komme bort fra en situasjon med et todelt problem; stor underdekning av norskprodusert vare og lette slakt med dårlig klasse på en stor andel av det som kom inn på slaktelinjene. Ved å sette krav til slakteklasse for å få kvalitetstilskudd har en stimulert de produsentene som gjennom rasevalg og driftsopplegg har bidratt til å løse den mest prekære krisen i norsk storfekjøttproduksjon, nemlig for lite volum av norsk vare. Det er viktig å huske på at den største mengden av storfekjøtt ikke er biff og filet til restaurant men produksjonskjøtt. Taco-fredag er enn så lenge kanskje den måltidstradisjonen i Norge som står for den største anvendelsen av storfekjøttet.

Ikke alt skal være volum, men heller ikke alt kan være nisje

Men verktøykassa er fylt med mange andre virkemidler enn bare kvalitetstilskudd. I stedet for å ta kraftig til orde for å fjerne tilskudd som gagner andre produsenter enn en selv, vil jeg foreslå at Langleite og hans meningsfeller heller støtter aktivt opp om det arbeidet som legges ned av Tyr. Tyr har nemlig foreslått å innføre et eget tilskudd til ku med kalv på beite. Dette vil være midt i blinken for å stimulere det som jeg tror alle ammekuprodusenter er enig om; det skal bli mer lønnsomt å slippe dyra på beite, og slik styrke både dyrevelferd, kulturlandskap, ressursutnytting og omdømme.

Vi bør stimulere til både bredde og spiss i norsk storfekjøttproduksjon. Ikke alt skal være volum, men heller ikke alt kan være nisje. Arbeidet med å utvikle mangfold og spesialiteter hviler på skuldrene til en større, volumbasert verdikjede. Urfe SA som Langleite representerer er et godt eksempel på dette, ved at en stor og volumbasert aktør som Nortura har sluppet til Urfe som en spesialvarestrøm i sitt system. Andre eksempler fra slakteribransjen er Limousin med Limousin Unik, og Aberdeen Angus med sin angus-avtale.

Men for all del, hvis vi kan løse problemet ved å endre på navnet «Kvalitetstilskudd» til noe annet mindre provoserende tror jeg det skal la seg gjøre.

Neste artikkel

Fôring med sjøgress reduserer kuas metanutslipp