Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hadde tjent mer på sofaen

Hans Jørgen Boye har lagt ned stor innsats for å redde kornavlingen sin. Det har han tapt penger på, med dagens erstatningsordning. Han foreslår en flat sats i de tørkeramma områda.

– Jeg syns det er feil at jeg kunne tjent mer på å ikke gjøre noe, og la kornet visne, sier Hans Jørgen Boye. (Foto: Øystein Heggdal)

Linda Sunde intervjuer Hans Jørgen Boye.

Hans Jørgen Boye er korn-, melke- og svinebonde på Nes på Hedmarken. Boye driver 1000 mål, der han dyrker korn på to tredjedel og gras på resten. 850 av måla er dekket av vanningsanlegg.

Tørken og varmen har gjort at det har blitt mye vanning i sommer. Veldig mye.

Det felles vanningsanlegget for rundt 30 gårdbrukere, som Boye er driftsleder for, knuste sin tidligere vanningsrekord. De har brukt 525 000 kubikkmeter vann.

Men det har også gitt resultater:

– Vi har klart å få nesten normale avlinger på korn, og normale avlinger på gras, forteller han.

Lønnet seg ikke

Men det har kommet med en pris.

– Fra 1. mai til 1. august har jeg jobbet 18 timer i døgnet, sju dager i uka. Veldig mye av dette skyldes tørken, forteller Boye.

For gras har vanningen lønnet seg, i forhold til å få erstatning. Men for korn er situasjonen en annen.

Boye har brukt rundt 150 kroner i strøm per dekar korn. Det har gitt ham en avling på drøyt 500 kilo per dekar.

En regnestykke utført av Boye og Øystein Heggdal i Norsk Landbruk viser at det hadde lønt seg for ham å ikke vanne kornet, og i stedet motta avlingsskadeerstatning.

Annonse

Ifølge regnestykket ville dekningsbidraget vært 1204 kroner per dekar med avlingsskadeerstatning, og 1020 kroner per dekar med vanning. Da er heller ikke arbeidet Boye har lagt ned i vanninga og vedlikehold av vanningsanlegget, regnet inn.

– Skummelt

Det gjør Boye bekymret.

– Vi har brukt veldig mye tid og penger. Vi får bra avlinger. Men dessverre er det sånn at vi kunne sittet på verandaen og drukket øl og sittet igjen med mer. Det er veldig skummelt hvis rammevilkåra for å vanne er så dårlige at folk begynner å spekulere i å la være å vanne, i stedet for å få god avling, sier han.

– Så lenge kornproduksjonen vår foregår på et så lite areal som den gjør, kan jeg ikke skjønne annet enn at vi må gjøre alt vi kan for å få store avlinger. Det kan ikke være sånn at systemet legger til rette for at folk kan spekulere i å ikke gjøre den innsatsen som skal til, sier Boye.

Flat sats

Prognosene fra fylkesmennene viser at det i år kan komme inn 12 000 søknader om erstatning på grunn av avlingssvikt.

– Det blir et voldsomt byråkrati, sier Boye.

Han har et annet forslag, som han mener vil være mer rettferdig enn dagens ordning.

– Jeg mener at tørken i sommer har rammet alle i Rogaland, langs sørlandskysten, på Østlandet og i Innlandet, rundt seks millioner dekar. Vi som har vanna har merket tørken like godt som de andre. Vi har hatt virkemidler, men de har kostet, presiserer han.

– Det er en pott på en milliard kroner som alle vet om. Den kunne de fordelt likt på alt arealet i de tørkeramma områdene. Det ville gitt 150–200 kroner per dekar. Det kan eventuelt komme en tilleggspakke til grøntprodusenter og fôrprodusenter. Selvfølgelig er det mange med korn som trenger penger. Man må ha noen kroner til innkjøp, for det blir ikke mye å handle for om du ikke har noe å selge. Men om man får 150–200 kroner per dekar, har man det man trenger til gjødsel og såfrø, sier Boye.

Nesten normale avlinger på korn og gras har kostet tid og penger, forklarer Nesbonden.

– Jeg syns det er feil at jeg kunne tjent mer på å ikke gjøre noe, og la kornet visne. Vi prater hele tida om norsk sjølforsyning. Da klinger det dårlig hos forbrukeren at jeg tjener bedre på å ligge på stranda, enn å skape kraftfor-råvarer til norske husdyr. Det viktigste nå er å lande på beina med likviditeten i 2018. I neste omgang må det legges til rette for vanning fra strømleverandører og innovasjonsmidler, sier Hans Jørgen Boye.

Neste artikkel

Ingen konkurssmell etter tørken