Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter ulovlig saueslakting til høsten

Sauebonde Øivind Gurandsrud mener markedssituasjonen og utviklingen i sauebondens oppgjørspris er så dramatisk at bønder kan måtte ty til illegal slakting.

Sauebonde Øivind Gurandsrud i Sylling frykter illegal slakting til høsten. - Når høsten kommer, må sauelagrene tømmes, sier han. (Foto: Privat)

Bondebladets journalist Anders Sandbu intervjuer sauebonde Øivind Gurandsrud om markedssituasjonen på sau og lam.

Sauenæringa ble en av taperne i vårens jordbruksoppgjør. I 2019 stanses investeringsstøtten til nye sauefjøs, og lammeslakttilskuddet kuttes. Årsaken er overproduksjonen av saue- og lammekjøtt. Sauebonde Øivind Gurandsrud i Buskerud mener imidlertid at disse grepene ikke vil hjelpe noe som helst på markeds­situasjonen.

Fra vondt til verre

– Stansen i investeringsstøtten hjelper ingenting. Det er så lett å starte opp i denne næringa. Mange kan starte opp med forholdsvis ferdigbygde hus, og noen kan også privatfinansiere nytt fjøs, sier Gurandsrud til Bondebladet.

Han har sett flere eksempler på at det er «bygget enorme sauefjøs som ikke er til noen nytte», og at mange har overinvestert. Overproduksjonen har gått fra vond til verre: Norturas siste årsprognose for 2018, per mai, viser et overskudd på 2 100 tonn i år – etter at importkvotene er tatt inn. Dermed er overskuddet økt med 1 400 tonn fra forrige prognose.

Sauebonden fra Sylling frykter totalstuasjonen i næringa kan føre til at bønder tyr til ulovligheter for å holde hodet over vannet økonomisk.

– Jeg frykter illegal slakting til høsten. Når høsten kommer, må sauelagrene tømmes, sier han. Gurandsrud mener både dagligvarekjedene og mange saueprodusenter burde være mer bevisst på at ferskvare må omsettes med en viss hurtighet.

Annonse

Prisnedsettelser smerter

I stedet hoper det seg opp på reguleringslagrene. I mars meldte Nortura at engrosprisen på sau i gjennomsnitt ville bli satt ned med rundt 5 kroner per kilo, fra 2. april. Avregningsprisen reduseres tilsvarende.

Bakgrunnen er nettopp den krevende markedssituasjonen for sau, med stadig økende reguleringslager. Også i 2017 ble det prisnedgang. Da ble oppgjørsprisen liggende 2,50 kroner under 2016-nivået.

– I dag gir vi nesten bort sauen. Selv om vi skulle få solgt mer sauekjøtt, vil oppgjørsprisen uansett ikke heve seg til høydene vi så i 2014 og 2015, mener Gurandsrud, som selv har drevet med sau i 40 år.

Sauebonden har 300 vinterfôra. For to år siden fikk han 17-18 kroner kiloen for sine sauer, men siden har det gått nedover.

– Da jeg leverte sau i februar, fikk jeg 6,5 kroner kiloen i snitt – pluss noe puljetillegg. Jeg bor for øvrig i en sone uten distriktstilskudd. Jeg mener sauebonden må få en pris som ligger over 20 kroner kiloen for søya. I andre land får sauebøndene en helt annen og høyere oppgjørspris for sau. Her til lands har det skjedd noe, og dette «noe» er at den norske befolkning er blitt bortskjemt, sier Gurandsrud.

Han mener det ikke er mer å trekke i saueprisen nå.

– I 1993 fikk sauebonden 27 kroner kiloen for en søye. Siden den gang har forskjellene mellom hva sauebonden og andre bønder får i oppgjør økt. «Sau» har blitt et negativt ladet ord, sier Gurandsrud, som også stiller spørsmål ved om det er riktig at sauebøndene skal bekoste lagring av alt saue- og lammekjøttet med dagens til dels svært lave oppgjørspriser.

Neste artikkel

Nær balanse for storfe