Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter svekket beredskap i dyretett område

Veterinærinstituttets kuttplaner vil gi tapte arbeidsplasser, svekket beredskap og flere dyresykdommer under radaren i et av landets mest dyretette områder, mener kvalitetsansvarlig i Sandnes.

– Med disse kuttene, blir det en minimal drift ved de ulike lokalitetene, sier overingeniør og kvalitetsansvarlig Elin S. Frøyland ved Veterinærinstituttet Sandnes. Foto: Veterinærinstituttet

Bondebladets journalist Anders Sandbu intervjuer overingeniør og kvalitetsansvarlig Elin S. Frøyland ved Veterinærinstituttet Sandnes, Rogaland.

Den siste tiden har det stormet rundt Veterinærinstituttet. Instituttet må spare inn 20 millioner kroner i 2019 for å komme i balanse. Det betyr betydelige kutt.

Veterinærinstituttet har vedtatt å kutte obduksjonsenheter i Trondheim og Tromsø, samt kvitte seg med laboratorievirksomhet knyttet til obduksjon i Sandnes, Tromsø og Trondheim.

Flere dyresykdommer under radaren?

Hvor mange av Veterinærinstituttets i alt 337 ansatte som må gå, var ikke avklart sist uke. Men i Sandnes står jobbene til åtte ansatte i fare.

– Vi har i dag ti ansatte. Med Veterinærinstituttets kuttvedtak, blir all laboratorievirksomhet i Sandnes lagt ned. Vi håper på en endring, og at myndighetene kan gi noe mer penger til Veterinærinstituttet, slik at folk får beholde jobbene sine, sier overingeniør og kvalitetsansvarlig Elin S. Frøyland ved Veterinærinstituttet Sandnes til Bondebladet.

Hun mener den regionale beredskapen vil bli svekket.

– Vi frykter at beredskapen i Rogaland og i Sørvest-Norge blir forringet av vedtaket. Tanken er at det nå skal være prosjektbaseobduksjon i stedet for at folk kommer inn med syke dyr. Endringen vil også føre til økte priser på slike tilfeldige obduksjoner. Da blir det også en høyere terskel for å komme inn med dyr, og da vil også flere sykdommer – som vi vanligvis oppdager – gå under radaren, poengterer Frøyland.

Frykten er at den såkalt passive overvåkingen av sykdommer eller beredskapen hos produksjonsdyr i regionen forsvinner helt. Det vil i så fall ha en negativ effekt for dyrehelsa, og potensielt også for folkehelsa, påpeker Veterinærinstituttet Sandnes.

Frøyland håper landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) nå tar grep. Statsråden innkalte selv Veterinærinstituttet til et møte sist uke, etter de omstridte sparekuttene i driften. Bollestad ble også utfordret om kuttene under Stortingets spørretime onsdag sist uke (se egen sak i avisa).

Annonse

– Løftebrudd

Stortingsrepresentant Martin Henriksen (Ap) har påpekt at kuttene, for Nord-Norges del, er i strid med stortingsvedtak. I 2015 vedtok et enstemmig Storting å «styrke Veterinærinstituttets avdeling i Tromsø og nord».

Frøyland mener Veterinærinstituttet gjør seg skyldig i avtalebrudd også overfor Sandnes.

– Vi opererer tross alt i et av de tetteste dyreområdene i Norge, og Veterinærinstituttet har sagt at vi må ha denne enheten. Derfor er vi overrasket over at Veterinærinstituttet setter en strek over dét.

– Veterinærinstituttet mangler 20 millioner, tross økte overføringer fra staten de siste årene. Hvordan vurderer du økonomistyringen?

– Sannsynligvis er det overflyttingen av Veterinærinstituttet til Ås som har gjort at de har havnet i en skvis. Og så har de prøvd å kutte så langt de kan. De har nok hatt en plan om å kutte de regionale laboratoriene etter flyttingen til Ås, men valgte å gjøre det i denne omgangen i stedet – selv om Veterinærinstituttet er lovpålagt å ha de regionale enhetene. Med disse kuttene, blir det en minimal drift ved de ulike lokalitetene.

– Vil opprettholde faglig trykk

I 2020 flytter hovedenheten fra Adamstuen til helt nye forskningsfasiliteter på Ås. I tillegg til de varslede flyttekostnadene, har økte pensjonskostnader bidratt til en vanskelig situasjon for Veterinærinstituttet.

Administrerende direktør Gaute Lenvik har påpekt overfor Nationen at det nå blir Veterinærinstituttets oppgave å finne ut hvordan redusere kostnader på de områdene hvor deres samfunnsoppdrag blir «minst berørt». Veterinærinstituttet har da gjort en faglig gjennomgang av alt de gjør, påpeker han.

– Vi vil opprettholde faglig aktivitet med vekt på forskning og kompetanse for å kunne svare på kunnskapsbehov i næring og forvaltning på alle steder, sier Lenvik til avisen.

Neste artikkel

Antibiotikabruken til hundar bør endrast