Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter «saue-utflagging» til Polen

Biolog og bokdebutant Anna Blix mener sauen, og nordmenn, har mistet mye på veien mot dagens landbrukspolitikk. Hun er redd det blir verre.

Med den retningen politikken går i dag, er det ikke usannsynlig at vi ender opp med sauefjøs som ligger i Polen, mener Anna Blix. Foto: Marit Glærum og Anders Sandbu (innfelt)

Anna Blix ga sist uke ut sin første bok. Den heter «En hyllest til sauen» (Manifest), og har undertittelen «Fortellingen om det lille dyret som bygde landet».

Her skildrer hun, i korte drag, sauens historie.

Blant spørsmålene hun stiller, er hva vi nordmenn – og sauen selv – har mistet på veien siden den spede begynnelse for 5 000 år siden.

Sauefjøs i Polen?

Blix, som er utdannet biolog, tegner et ganske dystert bilde av framtidas sauenæring.

– Med den retningen politikken går i dag, er det ikke usannsynlig at vi ender opp med sauefjøs som ligger i Polen, sier Blix.

Sauefjøsene kan like godt bli flyttet dit, hvis dyrene ikke går ute og fôret uansett importeres, påpeker hun.

– Vi ser nå at det er overproduksjon og utrolig dårlig økonomi i næringa. Rent biologisk, er jeg opptatt av at sauen må ta vare på kulturlandskapet og bruke utmarksressursene. Men vi ser at utmarksressursene snarere brukes mindre enn før. Det er en nedgang der – ikke fra måned til måned, men over tid. Denne utviklingen truer opptil 600 arter som er avhengig av beitedyr. Den truer hele dynamikken rundt et opprettholdt kulturlandskap, sier bokdebutanten.

Anti-stordrift

Annonse

Hun understreker at det gjøres mye bra i landbruket, og at det ikke er bøndene selv som gjør noe feil. Problemet er snarere politikken de er underlagt, mener 32-åringen.

– Bønder flest er opptatt av å oppfylle sitt samfunnsoppdrag, og de ønsker å videreføre gården. Men politisk, fokuseres det for mye på effektivitet og stordriftsfordeler, som man kaller det. Man tenker ikke på andre kvaliteter – som naturmangfold, selvberging og sunn norsk mat. Saueavlen er blitt mer intensiv, og det igjen kommer av all fôr-importen. Helhetstankegangen er i praksis at vi ikke skal bruke så mye norske ressurser, men importere kraftfôr-råvarer.

– Hvor realistisk er en helt ny kurs, gitt tilgangen på egne fôr-ressurser, at produksjonen skal øke med 1 prosent hvert år, store favoriseres, og næringen selv – uavhengig av farge på regjeringen – øker produktiviteten med 4–6 prosent årlig?

– Det er realistisk – vi må bare se på alternativene, og sette et annet mål for landbruket. Produksjonsøkningen må baseres på eksisterende ressurser. Vi kan sette et mål om å være mer reelt selvforsynt, og bruke mer av norske utmarksressurser. Landbruksdebatten har endret seg mye de siste åra. Flere tenker nå at vi kan handle annerledes, og at dagens politikk ikke er hogd i stein.

– Produser litt langsommere

Vi må innom overproduksjonen i sauenæringa. Den er vedvarende, og bekymrer mange. Blix mener det kan være en idé å produsere litt langsommere.

– Vi kan satse på dyr som ikke vokser like mye, uten at det trenger å være noe problem. Hvorfor ikke produsere litt færre dyr, og sørge for litt sunnere og bedre mat? Det finnes mange muligheter til å øke bondens pris. Men målet for dagligvarekjedene, er at folk skal betale minst mulig. De bør ikke betale mest mulig, heller, men målet må være en balanse mellom det du betaler og kvaliteten du får. Jeg opplever at næringa tar grep, men den politiske ledelsen gjør det ikke. Det er et kjempeproblem.

Hun håper boka kan bidra til at flere får øynene opp for hvilken betydning sauen har for Norge.

– Vi står ved et veiskille i dag, og må ta sauedebatten videre. Samtidig opplever jeg at mange er interessert i hva slags landbruk vi skal ha. Denne boka er et bidrag, sier Anna Blix.

Neste artikkel

Nær markedsbalanse for lam