Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– For mye produktiv jord drives for dårlig

– Vi har nettopp hatt en valgkamp hvor nedbygging av jord har vært et hyperaktuelt tema, både rundt Mjøsa og andre steder. Da er det et tankekors at det er mye matjord som drives for dårlig, sier Ole Gjerlaug fra Stange.

– Det må være lov å påpeke at det er mye dårlig agronomi. Men jeg tror ikke på tvang, og er tilhenger av å stimulere til mer grøfting og kalking, sier Ole Gjerlaug. (Foto: Arkiv og privat)
– Det må være lov å påpeke at det er mye dårlig agronomi. Men jeg tror ikke på tvang, og er tilhenger av å stimulere til mer grøfting og kalking, sier Ole Gjerlaug. (Foto: Arkiv og privat)

Gjerlaug har reist mye rundt og sett mange jorder, også de som ikke synes fra veien, og han er overrasket over hvor mange dårlige jorder han ser.

– Dette er en trussel mot jordvernet, og her har vi som er bønder en dårlig sak. Vi argumenterer mot nedbygging, men sitter i glasshus så lenge vi har jord som burde gitt et helt annet produksjonsresultat. Det er tungt å be om fredning av et jorde som ikke er i produksjon og gror igjen av ugras og overvann. Her har krefter som vil landbruket til livs en god sak, sier Ole Gjerlaug (71).

Klipper snorer

– I forrige utgave av Bondebladet sa lederen i kornutvalget i Norges Bondelag, Anders Klaseie, at «ordførere klipper snora og åpner nye fjøs, men de bør også klippe snora for nye treskere, eller når en kornbonde har grøftet 200 dekar».

– Det med å gi honnør til de som grøfter har han helt rett i, og det var et paradoks at samme dag som Bondebladet kom i postkassa klippet samferdselsministeren snora for en ny strekning av E-6 i Stange som har lagt mange dekar med matjord under asfalt.

Leiejord et hovedproblem

– Dårlig drift, eller at et jorde ikke er i bruk, kan skyldes flere ting, som for eks. rovdyrproblematikk. Men hovedproblemet er at halvparten av jorda drives av andre. Noen driver leiejorda godt, og grøfter og kalker. Men mye jord blir ikke fulgt opp godt nok agronomisk. Dette kan skyldes økonomi og avtaler, men det er også noen som driver så stort med mye forskjellig at det ikke går i hop totalt sett, med en villere og våtere klimautvikling.

Annonse

– Jeg har sett eksempler på at dårlig drift av jorda fører til at det blir mye tunrapp, en vekst som er vanskelig å bli kvitt når den først får tak. Det trengs å grøfte og kalke og hjelpe kulturplantene, sier Gjerlaug.

Han peker på at potet er en kultur med effektive plantevernmidler mot tunrapp, og det er ikke mange vekster som tar opp kampen med potet­riset. Det ville vært enklere med mer potet i vekstskifte, tidligere var dette et godt virkemiddel mot tunrapp.

– Det er ikke bare leiejord som blir dårlig drevet, men grøftebehovet blir ofte størst her. Det kan dokumenteres med offentlig statistikk, selv om det fins hederlige unntak hvor leiejord blir grøftet og kalket. Det har sin pris, men den som driver jorda har igjen for investeringene i form av bedre driftsforhold og større avlinger, sier han.

Mer på kornprisen

Gjerlaug peker på at arealtilskuddet er en medvirkende årsak til dårlig vedlikehold av jorda, fordi tilskuddet vanligvis utbetales uten at det sjekkes om arealene produserer.

– Jeg vil ha mer over på kornprisen, vel å merke med økt prisnedskriving, for det er ikke økonomi i husdyrholdet til høyere kraftfôrpriser. Areal­tilskuddet er blitt så stort at arealer blir sådd, men ikke høstet. Med vanskelige våronnforhold i tillegg blir det ofte dårlig åker.

Stimuli framfor tvang

– Det må være lov å påpeke at det er mye dårlig agronomi. Men jeg tror ikke på tvang, og er tilhenger av å stimulere til mer grøfting og kalking. Men da trengs det midler over jordbruksoppgjøret, i en tid med overskudd av melk, kjøtt og egg.

– Da kanaliseringspolitikk kom på 1970-tallet var prisen på korn og melk sammenlignbare, nå er melkeprisen den dobbelte. Det er sendt mye penger inn i husdyrproduksjonen, men nå er det tid for å bruke mer på å holde jorda i hevd, sier den pensjonerte grise-, korn- og potetbonden Ole Gjerlaug.

Neste artikkel

Nå skal alle produsenter registrere matsvinn