Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Føler seg stemoderlig behandlet

Jeg ønsker at det jobbes for etableringsstopp og et verktøy basert på forholdstall, likt det systemet som er for melk, sier Ola Lie Berthling. (Illustrasjonsfoto: Ellen Beate Wold)
Jeg ønsker at det jobbes for etableringsstopp og et verktøy basert på forholdstall, likt det systemet som er for melk, sier Ola Lie Berthling. (Illustrasjonsfoto: Ellen Beate Wold)

Karl Erik Berge intervjuer Ola Lie Berthling i Overhalla.

Å være svinebonde i Bondelaget føles som å ha ei stemor som favoriserer sine egne barn – melk, korn, sau osv., mener svinebonde Ola Lie Berthling.

– Svineprodusenter har slitt med en berg- og dalbane-økonomi i alle år, der nedturene har blitt lengre og lengre og oppturene færre. Dette skyldes manglende muligheter for å redusere produksjonen i forhold til etterspørsel, sier Ola Lie Berthling.

– Det mange ikke kjenner til, og som heller ikke Bondelaget ser ut til å ha fått med seg, er at det ikke bare er melkeprodusentene som har mistet sin mulighet til å eksportere med subsidier. Det har vi svinebønder også, legger han til.

Ramaskrik blant melkebønder

I melkenæringa har det vært ramaskrik, og Bondelaget har stått på for melkebøndene og skaffet utkjøpsavtaler, til og med subsidiert av staten, mener Lie Berthling.

– Jeg er ikke motstander av at melkebøndene får en kompensasjon og hjelp til overgangen. Men vi må huske på at melkebøndene allerede hadde et svært oppegående system for å takle en slik utfordring – nemlig forholdstall og kvoter. Det vil i praksis si at melkebøndene har et produksjonsregulerende verktøy som sørger for at de kan holde prisen noenlunde lik, og regulere produksjonen etter etterspørsel, på en måte som er rettferdig for alle produsenter. Det vil sørge for at prisen holder seg, selv om produksjonskapasiteten er større enn det markedet innenlands kan ta imot.

– Gylden mulighet til å telle smågris

– Hva har Bondelaget gjort for svinebøndene, og hvilke gjennomslag har dette fått?

– I forbindelse med innstramming av konsesjonsregelverket hadde vi en gyllen mulighet til å telle smågris istedenfor purker. Det ville gjort det lettere å kontrollere produksjon. Vi i næringa ønsket dette. Hvorfor landet Bondelaget på å ikke telle smågris? Hvilke vurderinger ble gjort? Hvorfor gikk Bondelaget inn for noe annet enn det svinebøndene selv ville?

Bondelaget var altfor feige, og ga seg altfor fort når landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) sa nei til utkjøp av purker, mener Lie Berthling.

Annonse

– Det viste seg jo senere at det ikke var et problem, når Jon Georg Dale, som er minister for samme parti og samme regjering, fikk det gjennomført i 2018. Hvorfor ga du opp, Bartnes? Hvorfor satte du ikke hardt mot hardt? Det er tross alt våre egne innbetalte midler gjennom omsetningsavgiften.

Mange minusoppgjør

Svinebønder har hatt minusoppgjør i flere år, mener svineprodusenten.

– 2020 er grisens år, Bartnes. Vil du prioritere oss nå når vi nærmest ligger med brukket rygg etter flere år med økte fôrpriser og stigende priser på alle innsatsmidler?

– Bondelaget har gått inn i flere jordbruksoppgjør uten å kreve målprisøkning på gris. Hvorfor prioriterte ikke Bondelaget oss, og krevde at vi fikk på plass et system for effektiv markedsregulering?

Det eneste vi har fått fra Bondelaget de siste år, er nye krav om kurs, dyrlegebesøk, alarmanlegg osv., mener Berthling.

– Og klart vi får klapp på skuldrene fordi vi har verdens beste gris. Men klapp på skuldrene hjelper lite når lommeboka er tom, og en skal i butikken. Burde ikke verdens beste gris, med verdens strengeste regler for svineproduksjon, og kanskje verdens beste grisebønder, fortjene å få betalt for jobben de gjør 365 dager i året?

Vil ha økt målpris

– Hva forventer du Bondelaget gjør for svinebøndene inn mot årets jordbruksoppgjør?

– Jeg ønsker økt målpris, den bør opp med 2,50 kroner. Jeg ønsker også at det jobbes for etableringsstopp og et verktøy basert på forholdstall, likt det systemet som er for melk. Jeg ønsker ikke kjøp og salg av kvoter.

– Norturas prognose for januar spår at produksjonen av svinekjøtt vil være 800 tonn lavere enn det som kreves for markedsbalanse. Hva tror du om situasjonen videre i næringa?

– Balansen er skjør, en kilo økt slaktevekt gir 1400 tonn med svinekjøtt, men vi er fortsatt under økonomisk riktig slaktevekt, sier Ola Lie Berthling

Neste artikkel

Her er de største og minste kvoteselgerne