Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Finner oss ikke i å bli fratatt levebrødet

Ingvild Skedsmo fra Eina er en av fem pelsdyrbønder som nå går til sak mot staten.

Camilla Mellemstrand intervjuer i denne saken pelsdyrbonde Ingvild Skedsmo.

Vi har fått kastet om på hele livet vårt uten demokratisk prosess. Regjeringa går inn for å legge ned en lønnsom næring som ikke er til skade for samfunnet eller andre. Det har ikke blitt gjort i nyere tid og vi mener det er i strid med blant annet grunnloven, sier Skedsmo.

Hun er minkoppdretter på Eina på Toten og er både skuffa, sint og bekymra over hvordan politikerne behandler henne og hennes pelsdyrkolleger.

Sammen med to oppdrettere fra Rogaland, en fra Sogn og Fjordane og en i Trøndelag går hun nå, med god støtte fra Norsk pelsdyralslag, til sak mot staten for å redde livsverket sitt.

Lettelsens sukk

I januar 2017 bestemte Stortinget at pelsdyrnæringen skulle vernes. Ingvild og kollegene trakk et lettelsens sukk og gledet seg over at de nå kunne fokusere fullt og helt på gårdsdrifta uten å være redd for store endringer i de politiske rammebetingelsene.

– Jeg begynte med pelsdyr i 2013. I løpet av disse fem årene har jeg virkelig lært meg produksjonen og hvordan dyra skal stelles for å ha det best mulig. Da det ble bestemt at næringa vår skulle vernes, satte jeg i gang med å utvide produksjonen. Planen var å gå i samdrift med en kollega. Vi skulle først bygge oss opp til 1500 avlsdyr, deretter bygge oss opp gradvis, forteller minkprodusenten.

Annonse

Startet byggeprosess

Ikke lenge etter at Ingvild og kollegaen var i gang med bygging av nytt mink- og revehus, samt pelseri og fôrkjøkken, kom den sjokkerende kontrabeskjeden om at Høyre og Frp i regjeringsforhandlingene hadde blitt presset av Venstre til å gå med på at pelsdyrnæringa burde forbys, selv om begge partiene hadde programfestet å verne næringen.

– Selv om ikke Jeløy-erklæringen er en lov, merket vi beslutningen umiddelbart. Bankene stengte igjen kranene med en gang, forteller Ingvild.

– Det ble full stopp i byggeprosjektet vårt, og jeg måtte slakte avlsdyr jeg hadde tenkt å ta vare på. Framtida ble helt uforutsigbar. Det er ekstremt bekymringsfullt for dem som har mye gjeld og som har gjort store investeringer. Det har vært mange søvnløse netter og en veldig tøff tid for norske oppdrettere, sier gårdbrukeren.

Hun mener søksmålet handler om grunnleggende kjøreregler i samfunnet.

– Vi skaper 500 arbeidsplasser og 300 millioner kroner i eksportinntekter hvert år. Ingen pelsdyr i verden har det bedre enn pelsdyra i Norge og dyrevelferden er minst like god som i andre næringer med dyrehold, sier Ingvild.

Tidligere aktivist

At folk er opptatt av dyrevelferd, har Ingvild all forståelse for. Det er nettopp dyp omsorg for dyr, som gjør at hun er minkoppdretter i dag.

– Jeg har alltid vært ekstremt opptatt av at dyr skal ha det bra. Nå bruker jeg den omsorgen til å sørge for at 750 tipser og deres valper får et best mulig liv. Tidligere brukte jeg engasjementet mitt på å gå i fakkeltog, kaste maling på folk i pelskåper og tagge ned butikkvinduene til pelsforhandlere. Jeg vet veldig godt hvor mye av motstanden som skyldes uvitenhet. Når pelsdyrnæringas helsetjeneste har undersøkt 515 000 dyr og bare funnet 290 dyr med skader, så er ikke dårlig dyrevelferd en grunn til å legge ned næringa, sier Ingvild.

Neste artikkel

Rystende avsløringer