Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Fare for fortsatt nedgang i kornarealet

Kornbonden må opp i avlinger på 550–600 kilo på målet og høste matkorn i sone 1 for å oppnå bedre økonomi enn gras, mener Lars Fredrik Stuve, adm. dir. i Norske Felleskjøp. (Arkivfoto)

Lars Olav Haug intervjuer adm. dir. Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.

Jordbruksavtalen ga ikke den uttelling for kornet som jordbruket la opp til. Kravet var 24 øre per kilo, mens resultatet ble en økning på 14–15 øre i gjennomsnitt når arealtilskuddet er regnet inn.

– Resultatet er at kornprodusentene så vidt får dekket inn kostnadsveksten på 13–14 øre når vi regner med variable og faste kostnader, sier Lars Fredrik Stuve.

Bedre økonomi i gras

– Hvordan kommer korn ut i forhold til gras?

– Kornbonden må opp i avlinger på 550–600 kilo per dekar og høste matkorn i sone 1 for å oppnå bedre økonomi enn gras. Dette stadfester at det ikke er reell vilje til å øke kornproduksjonen. Økonomien i gras vil være bedre så lenge det er avsetning for graset, spesielt i soner med mindre kornavlinger. Entreprenører svitsjer mellom gras og korn etter hvor lønnsomheten ligger, og de mindre skiftene i sone 3 ender opp med gras.

Stuve minner om at vi må tilbake til 1972–73 for å finne tilsvarende kornareal som søknadene om arealtilskudd etter 2018-sesongen viser.

Trenger mer budsjettmidler

Annonse

– Problemet er at det ikke er vilje til å bruke mer budsjettmidler. Man frykter økt kraftfôrpris, og jeg har forståelse for at det brukes mer midler på prisnedskriving. Men til sjuende og sist er det kornet som blir rammet. Så lenge det er et betalingsvillig marked for gras, vil grasproduksjonen øke på bekostning av korn.

– Når det er overproduksjon på alle områder unntatt korn og grøntsektoren, er det uforståelig at det ikke er vilje til å stimulere korn mer, sier Stuve.

Han legger til at markedsregulatoren Norske Felleskjøp er veldig fornøyd med en bedre ordning for såkorn, hvor satsen er økt fra 60 til 90 øre.

Støtten til frakt av kraftfôr øker med 15 millioner kroner, men det er ikke gitt noe til innfrakt (sonefrakt) av korn.

Randsonen må med

– Tidligere bortfall av midler til innfrakt av korn har bidratt til å svekke økonomien i sone 3, som omfatter deler av Østlandet og tre kommuner i Rogaland. Det er i denne sonen kornøkonomien er mest svekket. Norske Felleskjøp foreslo å øke arealtilskuddet i sone 3 med 75 kroner per dekar, mens resultatet ble en økning på 15 kroner. I tillegg blir kulturlandskapstilskuddet økt med 4 kroner per dekar, til sammen 19 kroner i økt tilskudd.

Med andre ord et meget dårlig resultat for kornprodusentene i sone 3, hvor korn går mest tilbake og grasarealet øker mest, mener FK-direktøren.

– Det mest målrettede for å snu utviklingen vil være betydelig økt arealtilskudd til alle bruksstørrelser i denne sonen. Det er i de marginale områdene vi må snu utviklingen for å øke kornarealet, avslutter adm. dir. Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.

Neste artikkel

Tørke ga 100-millionerssmell