Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Få bort kvalitetstilskuddet

– Her er en sterk oppfordring til faglagene foran jordbruksoppgjøret: Få bort det urettferdige kvalitetstilskuddet for storfeslakt, sier Ola Hammer Langleite fra Snåsa.

– Å kalle det «kvalitetstilskudd» er veldig provoserende for oss som produserer ekstensivt, sier Ola Hammer Langleite. Foto: Privat
– Å kalle det «kvalitetstilskudd» er veldig provoserende for oss som produserer ekstensivt, sier Ola Hammer Langleite. Foto: Privat

Bonde, Urfe-leder og leder i Økologisk Nord-Trøndelag, Ola Hammer Langleite, intervjues av Bondebladets journalist Lars Olav Haug.

Langleite mener «kvalitetstilskudd» bør stå i anførselstegn fordi det ikke har noe med kvalitet å gjøre.

– Tilskuddet bør trekkes inn i sin helhet, og omfordeles som ekstra beitetilskudd til både kulturbeiter og utmarksbeiter. Beitetilskuddene bør også få økt ramme i kommende jordbruksoppgjør, sier han - fortsetter:

– Om alle produsenter av storfekjøtt slipper dyra sine på beite, vil de kunne få like mye eller mer tilskudd enn før. Beitetilskudd er rettferdig for alle storferasene. Dét kan vi ikke si om dagens ordning med «kvalitetstilskudd», sier Hammer Langleite.

Norge har, som andre EU/EØS-land, EUROP-systemet for klassifisering av slakt. Kvalitetstilskuddet utgjør 2,50 kroner pr. kilo for klasse O og 7,50 kroner pr. kilo for O+ og høyere. Lavere klasser gir ikke kvalitetstilskudd.

Favoriserer store slakt

– Kjøttfebønder med tunge raser klarte å få med staten på å betale tilskudd til de mest kjøttfulle slakteklassene. Systemet favoriserer store, kjøttfulle slakt, som gir betydelig bedre pris enn mindre og slankere slakt.

Høye lønnskostnader, kombinert med at slakting og skjæring av storfe fortsatt er manuell jobb, gjør timekostnaden ekstra høy, forklarer Langleite.

– Dermed blir det veldig store prisforskjeller mellom de «beste« og «dårligste» slakteklassene. Et stort og kjøttfullt E-slakt gir mye høyere bearbeidet kjøttvolum per arbeidstime.

– Gamle kuraser og andre småvokste raser og slaktedyr fra ekstensive driftsformer, havner ofte i de dårligst betalte P-klassene. Vi har lenge skjønt at EUROP er kommet for å bli, og bedre betaling for kvalitet må premieres gjennom tillegg basert på merverdier fra salg i et spesialisert og eksklusivt marked, som tilfelle er med urfe-tillegget på gamle mjølkeferaser.

Andre kvalitetsmål

Urfe-lederen mener dagens kvalitetstilskudd ikke har noe med kvalitet å gjøre.

Annonse

– Kvalitet måler vi på helt andre kriterier som EUROP ikke fanger opp, som marmorering, saftighet, smak, mørhet og tekstur. Kokkene på de beste restaurantene i Norge har skjønt dette. Å kalle det «kvalitetstilskudd» er veldig provoserende for oss som produserer ekstensivt, basert på beite og grovfôr. Vi leverer kjøtt med en spisekvalitet som langt overgår de fleste E- og U-slakt, det går toppkokkene god for.

– Kastratkjøtt fra NRF som er grasfôra er et annet eksempel på kjøtt med langt høyere spisekvalitet enn gjennomsnittet for norsk storfekjøtt.

Beitebruken kan dobles

– Vil omlegging av tilskuddene øke beitebruken?

– Det er fullt mulig å doble beitebruken i utmarka, som i dag har en verdi på over en milliard kroner, ifølge tall fra Nibio Kvithamar.

– Rovdyr har pressa sauen ut av mange områder, og både utmarksbeting og kulturbeiting har gått ned. Det er et stort potensial i storfekjøtt fra beite, men lønnsomheten må opp.

Landbrukets omdømme

Snåsa-bonden trekker også fram landbrukets omdømme i befolkningen.

– Næringa vår er i stor grad politisk bestemt, og på mange gårder er tilskuddene høyere enn markedsinntektene. Da har det selvsagt stor betydning hva den store delen av befolkningen som ikke er bønder mener om landbruket. Under­søkelser viser at folk vil se glade dyr som går ute, og velpleide kulturlandskap.

Langleite tror ikke det er så mange som er positive til å bruke skattepenger på et landbruk hvor okser står på innefôring og eter seks-sju kilo kraftfôr om dagen.

– Det såkalte kvalitetstilskuddet er et desperat og misforstått tiltak for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt, og redusere underdekning og import, sier Langleite.

Han viser til at minst 25 prosent av råvarene i fôret som brukes i intensiv storfekjøttproduksjon er importert.

– Det er mye snakk om klimaendringer, og presset på landbruket er større enn noen gang. Skal vi vinne opinionen og forbrukerne, må vi produsere bærekraftig på norske ressurser. Da kan alle spise kjøtt med god samvittighet. Omlegging fra EUROP-tilskudd til beitetilskudd vil være en god start, avslutter Ola Hammer Langleite.

Neste artikkel

Frykter avtale gir stengte fjøsdører