Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Et svik mot grasbasert husdyrhold

Det er lett å få inntrykk av at drøvtyggeren er landbrukets store klimaproblem, men det er all grunn til å problematisere dette, mener Rose Bergslid og Arnar Lyche.

Slutningen om at drøvtyggerne er landbrukets store klimaproblem, er grovt urimelig mot både bonden og drøvtyggerne, mener Rose Bergslid og Arnar Lyche. Her sees storfe på norsk beite. Foto: Karl Erik Berge
Slutningen om at drøvtyggerne er landbrukets store klimaproblem, er grovt urimelig mot både bonden og drøvtyggerne, mener Rose Bergslid og Arnar Lyche. Her sees storfe på norsk beite. Foto: Karl Erik Berge

Rose Bergslid og Arnar Lyche i Møre og Romsdal Bondelag intervjues av Bondebladets Karl Erik Berge.

De mener denne slutningen er grovt urimelig mot bonden og drøvtyggerne, og viser til at beitedyra har vært helt avgjørende for at vi har kunnet livberge oss i karrige nord. Slik er det fortsatt, hvis vi skal leve av landet, mener Rose Bergslid og Arnar Lyche.

– Møre og Romsdal er et grasfylke, og nesten alt jordbruksareal brukes til beiting og fôrproduksjon. Det går hardt utover motivasjonen når en stadig får høre at det man driver med er skadelig for klimaet. Vi møter mange frustrerte bønder, og vi hører uttalelser som:

«Jeg er 17. generasjon som driver med melk- og kjøttproduksjon på denne gården. Vitner ikke det om en bærekraftig produksjon»? «Jeg gleder meg ikke til lamminga i vår». «Hadde jeg ikke hatt så mye gjeld, hadde jeg slutta». «Hvorfor sitter jeg med et inntrykk av at sau og lam, som går på fjellet halve året, er skyld i klimakrisen?»

Det er klart dette røyner på for mange bønder, sier Bergslid og Lyche.

– Naturen er mangfoldig

– Hvorfor har det blitt slik?

– For å beskrive virkeligheten brukes det ofte beregningsmodeller for å forenkle kompliserte sammenhenger. Problemet er at naturen er mangfoldig, og at svakheter og mangler ved slike beregninger fort bli oversett og glemt. Noen faktorer lar seg lett måle, mens andre er krevende eller umulig å tallfeste

– Modeller må ses i sammenheng med virkeligheten de skal beskrive, og stemmer ikke kartet med terrenget er det ikke terrenget som er feil. Det å skulle forstå naturens komplekse sammenhenger ved kun å analysere enkeltdeler, er i bunn og grunn et håpløst prosjekt. Naturen er for avansert til det.

Metan har stor plass i klimamodellen, og derfor vil intensivt og kraftfôrbasert husdyrhold, med lite utslipp av metan premieres, mener de to.

Annonse

– Dette gjør kylling og oppdrettslaks til klimavinnere. I 2019 hadde vi rekordstor økning i forbruket av kylling på 10 prosent, samtidig sank forbruket av sau og lam med 11 prosent. Nordmenn spiser fire ganger så mye kyllingkjøtt som kjøtt fra sau og lam. Fordi det trengs om lag 150 sauebønder for å produsere like mye kjøtt som en kyllingprodusent, er dette en permittering av norske bønder, grasareal og beiteressurser.

– Krattfesten er godt i gang på verdifull dyrka mark over hele landet.

– Helt uforståelig

At sau og lam, som er i utmarka halve året, er en av landbrukets største klimasyndere, er helt uforståelig, mener Rose Bergslid og Arnar Lyche.

– Like uforståelig er det at innendørs og intensiv oppfôring av okser med store kraftfôrmengder gir større klimagevinst enn beitedrift. Man kan også undre seg over at bruk av importert soya i kraftfôrblandingene slår positivt ut, sammenlignet med bruk av norsk korn. Bønder flest ønsker å bidra med gode klimatiltak, men her skurrer det i bondevettet.

Fokuset må endres, mener de to.

– Hva kan landbruket gjøre selv?

– Vi må tenke kretsløp i alt vi gjør. Hvordan skal vi best utnytte vårt felles ressursgrunnlag? I den virkelige verden er det, uavhengig av produksjon, den gode ressursutnytteren som er klimavinner. I en spørreundersøkelse blant medlemmer i Møre og Romsdal Bondelag svarte hele 96 prosent at tilskudd til bedre lagring og bruk av husdyrgjødsel bør prioriteres som klimatiltak i årets jordbruksoppgjør. Vi må spre rett mengde gjødsel, på rett sted til rett tid. Her har vi et helt konkret, forståelig og gjennomførbart tiltak som kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket, sier Rose Bergslid og Arnar Lyche.

Neste artikkel

Vil endre regelverk for fangvekster