Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Erstatning for avlingsskade er altfor gunstig

Jordbruket trenger en ordning for avlingsskadeerstatning, men dagens ordning belønner dem som ikke tar ansvar, mener Ivar Molde.

Arkivfoto

Bondebladets journalist Anders Sandbu har intervjuet Ivar Molde.

Norske bønder ventes å få utbetalt rundt 1,3 milliarder kroner over den ordinære avlingsskadeordningen etter fjorårets ekstremtørke. Tallet framgår av en prognose Landbruksdirektoratet ga ut i fjor høst. Landbrukets totalregning etter avlingsskader og fôrkrise over hele Sør-Norge, blir trolig mellom 5 og 6 milliarder.

Mener ordningen er «for snill»

Saue- og melkebonde Ivar Molde vedgår at landbruket trenger en ordning for avlingsskadeerstatning, men han mener den bør innrettes annerledes enn i dag.

– Dagens erstatningsordning er altfor gunstig. Bønder som ikke har skaffet seg vanningsanlegg, får store erstatninger, mens vi som har vannet gjerne ikke får noe, sier Molde til Bondebladet.

For egen del, søkte han ikke om avlingsskadekompensasjon etter fjorårets ekstremtørke. Men det hadde han etter eget utsagn heller ikke noe grunnlag for å gjøre. Bonde klart seg godt, til tross for at han bor og jobber i knusktørre Lærdal. Kommunen har et tørt klima, med 420–600 millimeter nedbør årlig i de bebodde områdene, ifølge Wikipedia.

– Resultatet for min del, ble avlinger som kun lå 5–10 prosent under normalen. Jeg hadde såpass med fôr at jeg kunne fortsette som før. Men så vannet jeg også dag og natt i tre måneder. Da berget jeg avlingen. Hadde jeg derimot ikke stått på slik jeg gjorde, ville jeg ikke hatt mat til 20 prosent av dyra mine, forteller Lærdal-bonden.

Han mener ordningen for avlingsskadeerstatning heller burde vært innrettet slik at hver enkelt bonde først måtte dokumentere samtlige egenutgifter til kjøp av fôr – for i det hele tatt å kunne få utbetalt avlingsskadeerstatning. Bonden mener en slik endring burde la seg gjøre uten å medføre nevneverdig mer byråkrati.

– Skaff deg vanningsanlegg!

Annonse

Han langer også ut mot mange av de kriserammede bøndene, som han mener både kunne og burde ha sikret seg mot krisen i forkant.

– Mange av dem som ble tørkerammet i fjor, hadde gode muligheter til å vanne og berge sine avlinger. De har vært utsatt for tørke mange ganger tidligere, og kunne foran fjorårets sommer ha skaffet seg eget vanningsanlegg snarere enn å bare basere seg på å få erstatning etter tørken. De hadde hatt gode muligheter til å være forut for sin tid. Ikke alle bønder kan ha egne vanningsanlegg, men de fleste kan planlegge for dette – i stedet for å bare håpe på at staten skal ordne opp, sier Molde.

– Tror du norske bønde tar lærdom etter i fjor, da?

– Jeg tror faktisk ikke at så mange norske bønder vil ta lærdom av fjorårets tørkekrise og styrke sin egen beredskap. Mange vil i stedet vente å se. Men det kan fort oppstå en ny krise til sommeren.

Bondens ansvar

Flere rapporter har pekt på at nordmenn må belage seg på mer ekstremvær i årene som kommer. Eksperter venter mer av både ekstrem tørke og ekstrem nedbør. Lærdal-bonden mener at det ikke primært kan være myndighetene som skal forberede seg på nye kriser for landbruket, men bøndene selv.

– Ja, den enkelte bonde må forberede seg. Som nevnt er det mange bønder som har muligheter til å for eksempel lage vanningsanlegg, men vi ser at mange snarere håper på at Vårherre skal ordne opp. Jeg mener også at bondeorganisasjonene burde vært mer ansvarlige overfor bøndene og gitt uttrykk for at det er nettopp bøndene selv som bør forberede seg på nye kriser. I bygda mi har halvparten av bøndene basert seg på vanning alle dager.

Han anslår at eksempelvis en bonde med 200 mål jord, med dagens automatisering på vanningsvogner, vil kunne skaffe seg et brukbart vanningsanlegg til en pris av 250 000 kroner.

Bonden er for øvrig imot den betydelige fôr-importen norsk landbruk tydde til i fjor sommer og høst.

– Vi har i dag ubalanse i de aller fleste produksjoner. Eksempelvis ville storfe- og sauekjøttmarkedet kommet mye raskere i balanse uten den importen vi så under tørkekrisen. Man snakker om klimaansvar, men norske bønder oppfordres til å pøse på med mer kraftfôr. Det er jeg helt imot.

Neste artikkel

Antall husdyr synker