Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– En usaklig forskjellsbehandling

Ny praksis gjør at bønder som tidligere år har blitt trukket en flat prosentvis sats av hele tilskuddet, pga sviktende dyrevelferd, blir behandlet dårligere enn nye tilfeller. Usaklig forskjells­behandling, mener Vetli Felland.

– Det er bra at praksis endres, og at de ikke trekker mer enn de hadde hjemmel til, sier advokat Vetli Felland. Foto: Privat
– Det er bra at praksis endres, og at de ikke trekker mer enn de hadde hjemmel til, sier advokat Vetli Felland. Foto: Privat

Advokat Vetli Felland intervjues av Bondebladets Karl Erik Berge.

Produksjon- og avløsertilskudd er viktig for bondens inntekt. Regelverket rundt tilskuddene er kompliserte, og derfor er det viktig at bøndene vet at forvaltningen håndterer de ulike sakene på en god måte, mener advokat Vetli Felland.

– Tillit til forvaltningen er viktig. NAV- skandalen er ett eksempel på at forvaltningen ikke alltid er tilliten verdig, sier advokaten.

Han har representert flere bønder som har fått trekk i innvilget produksjon- og avløsertilskudd. Bakgrunnen for trekkene har vært at Mattilsynet har konkludert med at det har vært kritikkverdig dyrevelferd.

– I de sakene der bønder har blitt trukket i produksjon- og avløsertilskudd, har fylkesmannen trukket en prosentvis del av hele tilskuddet. Dette har jeg anført har vært feil, sier Felland.

– Hvor mange bønder tror du har fått slike trekk de siste årene?

– Det er vanskelig for meg å svare på. Men jeg tror det er snakk om flere titalls saker i enkelte store landbruksfylker, og på landsbasis kanskje et hundretalls.

Avkorting på 30 prosent

I en av sakene oppsummerer fylkesmannen følgende i sitt vedtak: «I kommentaren til varselet om overprøving av kommunens vedtak, og i møtet ga Advokat Felland uttrykk for at en avkorting i tilskuddet ut over tilskuddet til slaktegris vil stride mot proporsjonalitetsprinsippet. Forskriften og rundskrivet viser til at avkortingen som et utgangspunkt skal gjøres i det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket.»

Annonse

– Fylkesmannen konkluderer likevel i vedtaket på følgende måte: «Etter en helhetlig og konkret vurdering, konkluderer Fylkesmannen med at det totale tilskuddet ditt for 2017 blir avkortet med 30 prosent.»

– I klagesaken fastholder Landbruksdirektoratet fylkesmannens vedtak, men med en delvis endret begrunnelse. Direktoratet trekker i det nevnte tilfellet 100 prosent av svinetilskuddet og 100 prosent av avløsertilskuddet for sau og svin. Mattilsynet hadde ingen innvendinger mot saueholdet til bonden, sier Felland.

Ny praksis

Nå er praksis endret. I et brev fra fylkesmannen fra 15. november 2019 heter det: «Hovudendringa frå tidlegare handtering av slike saker, er at avkortinga no skal gjerast i tilskotet til den produksjonen der brotet/brota på regelverket er funne. Dersom det er funne brot på regelverket i svineproduksjonen, vil det i dei fleste tilfella vere rimeleg å avkorte i husdyrtilskotet og avløysartilskotet til gris.»

– Nå skal det kun trekkes i tilskuddet som gjelder produksjonen regelbruddene er konstatert. Det er bra at praksis endres, og at de ikke trekker mer enn de hadde hjemmel til, sier advokaten.

Grunnloven § 98 pålegger likhet for loven. Dette har også Høyesterett fastholdt i Rt 2011 side 111, der de skriver: «Det er et grunnleggende prinsipp at like tilfeller skal behandles likt».

– Forvaltningen har hjemmel til å endre forvaltningspraksis for fremtiden, men da må det gis en saklig grunn, jf. Høyesterett (Rt 2012 side 1444). Fylkesmannen gir ingen begrunnelse på hvorfor de nå endrer praksis. Dette betyr at de som tidligere år har blitt trukket av kommuner eller fylkesmenn en flat prosentvis sats av hele tilskuddet, blir behandlet annerledes og dårligere enn nye saker. Dette er en usaklig forskjellsbehandling, som fører til svekket tiltro til forvaltningen.

– Hva bør det offentlige gjøre med denne forskjellsbehandlingen?

– Olaug Bollestad og Landbruks- og matdepartementet må vurdere om de kan leve med dette, eller om de bør ta opp igjen de gamle sakene, sier Vetli Felland.

Neste artikkel

10,1 milliarder til norske bønder