Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Elvestuen høres ut som et ekko av Helgesen

Arne Rørå mener klima- og miljøministerens argumentasjon for lisens­jakt-bremsen er som et ekko av hans forgjenger Vidar Helgesen. Rørå forventer at også Elvestuens vedtak blir stortingsmat.

Adm. dir. Arne Rørå i Norskog.
Adm. dir. Arne Rørå i Norskog.

Anders Sandbu har intervjuet Arne Rørå, administrerende direktør i Norskog.

Kun få timer før ulvejakta skulle starte 1. januar, vedtok Klima- og miljødepartementet (KLD) å verne Mangenreviret og Rømskogreviret fra lisensfelling i vinter. Departementet stadfestet samtidig rovviltnemndenes vedtak fra i fjor høst om lisensfelling i Letjennareviret. Der skal det tas ut seks ulver, og fire av dem ble skutt alt under årets første dag.

Nemndene vedtok lisensfelling av i alt 17 ulver i de tre ulverevirene innenfor ulvesonen, noe som ble påklaget av en lang rekke instanser. KLDs nye vedtak er en avgjørelse i klagesaken.

Får Helgesen-assosiasjoner

I regjeringens vedtak vises det til blant annet de rettslige vilkårene for felling. Regjeringen fremhever igjen Bernkonvensjonen og naturmangfoldlovens strenge vilkår for felling av ulv, samt ulveforliket fra 2016. «Dersom det åpnes for felling, må det foreligge et skadepotensial eller offentlige interesser av vesentlig betydning som begrunner uttaket», skriver KLD.

Også Elvestuens forgjenger, Vidar Helgesen (H), reduserte fellingskvoten – fra 47 til 15 dyr. Det var i 2016-17, og begrunnelsen var at det ikke forelå et skadepotensial som gjorde at ulvene kunne skytes. Siden måtte Helgesen stå skolerett i Stortinget, og unnslapp så vidt mistillit ved å love at han skulle få på plass det juridiske grunnlaget. Så ble rovviltforskriften endret.

– Elvestuen høres nå ut som et ekko av Helgesen. Det skal bli interessant å se om Stortinget også vil gjenta seg selv og kalle inn Elvestuen på teppet, sier Norskogs administrerende direktør Arne Rørå.

Selv mener han at også Elvestuens lisens­jakt-brems bør bli stortingsmat.

Annonse

– Det er utrolig hvor mange krumspring regjeringen klarer å finne på for å unngå å følge opp det som Stortinget har vedtatt. Helgesen sa at han ikke hadde lovhjemmel for å følge opp bestandsmålet. Nå ser vi akkurat det samme hos Elvestuen. Men jeg oppfatter enkelte formuleringer i KLDs vedtak som en invitasjon til å komme tilbake med mer omfattende dokumentasjon av de to revirene man ikke vil ta ut ulv i. Om lovgrunnlaget for felling ikke alt er på plass, forventer jeg at Stortinget sier at det må på plass, sier Rørå.

Beregninger Norskog har gjort, viser at ulvesituasjonen innenfor sonen representerer et årlig økonomisk tap på 30 millioner kroner for grunneierne som driver ved de aktuelle revirene. Tapet er relatert til jakt og jaktbasert utmarksnæring.

– Noe annet er kjøttverdien. Én flokk spiser 114 elg i året. For hvert av de revirene som ikke tas ut, er det 114 elg som blir tatt. Det gir betydelige økonomiske tap. Bare i ren kjøttverdi, snakker vi da et tap på rundt 1,2 millioner.

Forventer økt konfliktnivå

Norskog har bedt om felling av to helnorske flokker og to grenseflokker dersom det skal være mulig å komme innenfor Stortingets vedtatte bestandsmål før denne ynglesesongen. I tillegg mener Norskog det må åpnes for lisensfelling av enkeltindivider i deler av ulvesonen.

Rørå er ikke akkurat begeistret over regjeringens nyttårshilsen til folk i ulvesonen. Tidspunktet oppfattes dessuten som en fullstendig mangel på respekt for jegerne, poengterer Norskog-toppen. Lokale jaktlag skal ha brukt tusener av arbeidstimer på alle forberedelsene, og NJFF-sjef Knut Arne Gjems sammenlignet det hele med å avblåse et ski-NM i siste liten.

Konsekvensen, slik Norskog ser det, er at den norske ulvebestanden – og konfliktnivået – vil øke. Vedtatt bestandsmål er 4–6 ynglinger årlig. Status: Åtte ynglinger. Selv ved lisensjakt i alle de tre revirene, ville man ifølge nemndene vært oppe i 5,5 ynglinger.

– Vi har hatt en ganske kraftig vekst i bestanden de siste ti-femten åra. Vekstpotensialet i bestanden er ganske stort ved uttak av bare én flokk.

I Frp og det såkalte «Bygde-Høyre» er det gryende motstand mot egen regjerings distriktspolitikk generelt. Rørå mener denne motstanden fort kan forplante seg inn på rovviltfeltet med KLDs vedtak i klagesaken om lisensjakta 2019/2020.

– Jeg tror dette vedtaket vil stresse regjeringspartienes distriktsrepresentanter. Vi ser at det har vært kraftig dragkamp i regjeringen, og det hevdes at det er dette som er noe av årsaken til at vedtaket ble fattet så seint. Det må være urbane Venstre som har vunnet denne dragkampen.

Neste artikkel

Ni nye medlemmer med «historisk kvalitet»