Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Dramatisk forverra på Jæren

Njål Stokka har vært melkebonde i over 40 år. Han har kjent på kroppen at økonomien er blitt dramatisk forverra. – Det fysiske arbeidet er én ting, men det psykiske er mye tyngre, sier Stokka.

– Nå er økonomien så presset, at lojale Tine- leverandører vurderer å gå over til Q-meieriet, sier Njål Stokka (t.h.), her sammen med Terje Stokka. (Arkivfoto)
– Nå er økonomien så presset, at lojale Tine- leverandører vurderer å gå over til Q-meieriet, sier Njål Stokka (t.h.), her sammen med Terje Stokka. (Arkivfoto)

Melkebonde Njål Stokka intervjues av Bondebladets Karl Erik Berge.

Stokka viser blant annet til at driftstilskuddet til melkeproduksjon, sone 2 (Jæren), er 4 000 kroner mindre enn sone 1, 3 og 4. Dette er et signal som provoserer, mener Stokka.

– Sone 2 får 0 i distriktstilskudd for melk og kjøtt, og heller ikke arealtilskudd for grovfôr. Dette er partene i jordbruksoppgjøret sitt ansvarsområde – Bondelaget, Småbrukarlaget og staten. Jeg vil utfordre Lars Petter Bartnes og Marit Haugen til å gå inn på sine respektive bruk og dokumentere hvor mye mindre kostnader de ville hatt om deres bruk lå på Jæren, sier Stokka.

Han er nå pensjonist, men har vært melkebonde i over 40 år. Stokka har kontakt med flere bønder som har det skikkelig tøft.

– Her er en på 24/7. Det fysiske arbeidet er én ting, med det psykiske er mye tyngre. Det ligger og gnager hele tida, spesielt om nettene. Om en har penger til å betale regninger, om en får ekstra kostnader, uhell i produksjonen, mye regn mm. Her er det mange som er avhengige av familiemedlemmer som har inntekt utenom garden, for å få det til å gå rundt.

Flere med «kraftfôrgjeld»

Felleskjøpet Rogaland Agder, og andre leverandører i området, opplyser at kunder med «kraftfôrgjeld» har økt betydelig de siste to-tre åra, forklarer Stokka.

– Når det gjelder nyinvesteringer og vedlikehold, er det en dramatisk reduksjon på Jæren, mens det i områda rundt er mer normalt. Det har vært en betydelig strukturrasjonalisering de seinere åra. Det er flere grunner til at noen velger å avslutte med melk, som nedslitte bygninger, alder/helse, interesse, utdanning osv. Noen selger jord og kvote, mens andre leier bort eller går i samdrift. De som går ut, skal ha betalt for jord og kvote, og da er det de som driver videre, som betaler.

Mange som har fått støtte til nybygg, har møtt krav om økt produksjon, og dermed økte kostnader til mer kvote og jord. Ved å øke fra 23 til 46 kyr, øker kutilskuddet med 12 000 kroner.

– De får i svært liten grad kompensert for økte kostnader. Nå er også melkeprisen under press – høyere trekk til PU, lavere etterbetaling, redusert forholdstall, investeringa i Irland og andre kostnader stiger.

Annonse

– Vi har en melkepris på vel fem kroner, avhengig av tørrstoffinnhold og produksjonskurve. Cirka halve prisen går med til å dekke fôrkostnader fram til fôret er på fôrbrettet.

– I tillegg kommer andre kostnader: Veterinær, inseminering, forsikring, elektrisitet, vann, avløp og vedlikehold. Her har vi kostnader på rundt ei krone per produsert liter melk. Selv med økende produksjon, er disse kostnadene uforandret per liter produsert melk. En stor del av melkeoppgjøret går med til å dekke fôrkostnader og variable driftskostnader. Så har vi kapitalkostnader og arbeidsvederlag i tillegg, sier Stokka.

– Jærbøndene trenger støtte

Stokka utfordrer avtalepartene til å vise oppsettet der en melkeprodusent på Jæren får dekket sine kostnader og har et rimelig vederlag for arbeidet.

– Jeg er ikke er ute etter å få redusert tilskudda for noen, men få fram at her er betydelig forskjell på økonomi mellom andre soner og Jæren.

– Slik som rammebetingelsene er for melkeproduksjon på Jæren, så forstår jeg det slik at partene ønsker å redusere produksjonen her. Det hadde vært mer redelig av partene om de hadde sagt tydelig fra for flere år siden – på Jæren kan de gjerne produsere melk, men rammevilkårene vil blir strammet inn.

Her ligger det et stort ansvar hos Bondelaget og Småbrukarlaget, mener Stokka.

– Vi skal ha landbruk i hele landet, og det må det kraftig stimulering til for å oppnå. Dermed er Jæren salderingspost, de klarer seg alltid.

– Jeg har en utfordring til Tine: Her er et stort produksjonsanlegg midt i området, samt en konkurrent som betaler mer for melka og er mer fleksible på enkelte områder. Nå er økonomien så presset, at lojale Tine-leverandører vurderer å gå over til Q-meieriet. Her må det ringe ei kraftig varselklokke. Det «murrer» skikkelig blant melkeprodusenter her på Jæren, sier Njål Stokka.

Neste artikkel

Ønsker bredere erstatningsordning