Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Dobbelt urettferdig overfor beitebrukerne

Får både ulv og kostnadene med dem, påpeker Emilie Enger Mehl.

Bondebladets journalist Anders Sandbu har intervjuet Emilie Enger Mehl.

Når beitebrukere påføres så store tap som i fjor sommer, er det dobbelt urettferdig at de også må bære kostnadene av en politikk som er statens ansvar, mener Emilie Enger Mehl (Sp).

I en innstilling som ble levert i slutten av forrige uke, foreslår Sp å endre erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt.

Partiet ber blant annet regjeringen foreslå endring i naturmangfoldloven paragraf 19, som skal sikre grunneiere i yngleområder for rovdyr full erstatning ved beitenekt og tap av næringsgrunnlag.

Krever likebehandling

Bakteppet for innstillingen, er de siste årenes «ulvesomre» og ulikhet i hvor stor rovvilterstatning regjeringen har vært villig til å gi rammede beitebrukere i ulike områder. Beitebrukere i Nord-Østerdal, som mistet drøyt 800 sau til rovdyr i fjor sommer, fikk avslag på kompensasjon for ekstrautgifter ved ulveangrepene.

Sp mener disse bøndene burde fått full kompensasjon for ekstrakostnader, på lik linje med beitebrukerne på Hadeland, Toten og Gran som ble rammet av rovviltangrep sommeren 2017. Regjeringens begrunnelse er at «situasjonen var mer ekstraordinær» på Hadeland, mens «tap av sau til rovvilt i Østerdalen oppstår regelmessig over tid».

Sp er helt uenig i denne situasjonsbeskrivelsen.

– Det er dobbelt urettferdig når bøndene påføres en så stor ulvebelastning, og at de i tillegg må bære kostnadene i etterkant. Det er heller ikke snakk om så store beløp over statsbudsjettet. 1–2 millioner kroner i udekket tap utgjør veldig lite for departement og stat, mens kostnaden er veldig stor for den enkelte beitebruker, sier Enger Mehl til Bondebladet.

Annonse

Millioner til tilsyn og gjerding

I den nye innstillingen, som behandles om få uker, ber Sp også om at regjeringen sørger for en forskriftsendring i samsvar med de retningslinjene som ble gitt for erstatningsoppgjøret i 2017 for Oslo, Akershus og Oppland.

De berørte beitebrukerne i disse fylkene ble i 2017 gitt en ekstraordinær erstatning på 13 millioner. Mesteparten gikk til å dekke tapt utmarksbeite og ekstraordinært tilsyn, kjøring og gjerding.

I dag påføres utgiftene ikke bare dem som har tapt sauer, men også bønder med sau i fjellet som må bruke store ressurser på tilsyn før skadeomfanget er avklart, poengterer Mehl.

– Fullstendig urimelig i dag

Hun er klar på at ansvaret for de siste ulvesomrene, og de etter Sps syn mangelfulle erstatningsoppgjørene, ligger på regjeringens skuldre.

– Men klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har pålagt beitebrukerne å bære store deler av tapene. Det framstår som fullstendig urimelig og urettferdig at enkeltpersoner og lokalbefolkningen skal bære kostnadene for en rovviltpolitikk som er statens ansvar. Frps partiprogram er klar på at staten har dette ansvaret, men den politikken Frp har ført sammen med Venstre i regjering, er en ganske annen, sa Enger Mehl under en stor debatt om erstatningsordningene torsdag sist uke.

Hun merker seg for øvrig at den nye firepartiregjeringen i Granavolden-erklæringen går inn for å følge opp både rovviltforliket og ulveforliket på Stortinget. Mehl tolker dette slik at regjeringen da også skal følge de fastsatte bestandsmålene. I dag er det stor avstand mellom bestandsmål og registrert bestand – særlig på ulvesiden.

Mehl frykter imidlertid at det ikke vil skje store endringer i dagens rovviltpolitikk – heller ikke med KrF i regjering.

– En ny ulvesommer i 2019 ligger an til å være uunngåelig. Jeg tror vi bare vil se flere rovdyrangrep i nye områder, også. Jeg bor selv en mil fra svenskegrensa, mellom ulike ulverevir. Ja, ulver vandrer nå ut av ulvesonen, men dette er også naturlig når det er så tettpakket i sonen. Bestanden vokser også på svensk side, påpeker hun overfor Bondebladet.

Neste artikkel

Etterlyser saue-løft i Nortura