Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Det grasarealet Akershus har, bør vi få ha

– Vi trenger å ha de drøvtyggerne vi har, mener fylkesleder Sigurd Enger i Akershus Bondelag.

– Vi trenger det lille vi har av gras i kornområdene. Ikke all jord er egnet for korn, selv i kornfylket Akershus, sier fylkesleder Sigurd Enger i Akershus Bondelag. Foto: Anders Sandbu

Fylkesleder Sigurd Enger i Akershus Bondelag intervjues av Bondebladets journalist Linda Sunde.

Bondebladet har den senere tiden satt fokus på utviklingen i gras- og kornarealet i Norge.

Mellom 2008 og 2017 har grasarealet gått ned med 179 000 dekar i tilskuddssone 5–7, der blant annet Nord-Norge og nesten hele Vestlandet befinner seg, mens det har økt med 85 000 dekar i sone 1 og 3.

Både landbrukstopper og politikere har uttalt at de er bekymret over utviklingen.

Akershus har alt sitt areal plassert i sone 1 og 3.

Fylket har i denne perioden hatt en økning i grasarealet på 11 887 dekar, og en reduksjon i kornarealet på 46 735 dekar, viser tall fra Landbruksdirektoratet.

– Økningen er forholdsvis liten

Nå rykker Sigurd Enger, fylkesleder i Akershus Bondelag, ut og forsvarer utviklingen i fylket sitt.

– Vi trenger det lille vi har av gras i kornområdene. Ikke all jord er egnet for korn, selv i kornfylket Akershus. Det er bra at vi gjør miljøtiltak mot vassdraga våre, og vi har en god del ravinedaler det er veldig fint å få beita i. Vi trenger å ha de drøvtyggerne vi har, sier han.

– Økningen i grasareal i Akershus er forholdsvis liten, om vi ser på hele Norges grasproduksjon samlet, sier Enger.

Prisforholdet mellom korn og melk

Han forteller at han blir oppringt av medlemmer med gras.

– Vi har grasbønder som blir bekymret når det hele tiden skrives at det er så galt å ha gras i Akershus. Derfor mener vi det må komme fram at den grasdyrkinga vi har i kornområdene, må vi få ha. Selvfølgelig er vi klar over arbeidsdelinga i norsk jordbruk, men vi må huske på at hvis vi ser på historien, skulle kornøkonomien vært en helt annen, sier Enger.

Til protokollen ved prisforhandlingene i 1950, datidens variant av jordbruksforhandlinger, ble det tilføyd at innkjøpsprisen på norsk hvete til Statens kornforretning ikke skulle settes lavere enn 1,5 ganger gjennomsnittlig utbetalingspris per liter melk ved meieriene. Dette var starten på en gradvis overgang til ensidig kornproduksjon på flatbygdene.

Men i dag er prisen på korn langt fra dette.

Annonse

Målprisen for en kilo mathvete ble i 2018 satt til 3,36 kroner, mens målprisen for en liter melk ble satt til 5,44 kroner.

– Kanaliseringspolitikken har ført til at vi har gitt fra oss den produksjonen Norge er best egnet til. For å redde kanaliseringspolitikken må kornøkonomien bli bedre, sier Enger.

– Hvis ikke kornøkonomien blir bedre, er ammekyr fristende?

– Ja. Vi har unge, fremadstormende bønder som vil skaffe seg heltidsarbeid på gården sin. Det er ikke lettvint å få til det med korn. Det er mye lettere om du kan ha dyr på gården, sier Enger.

– Justering

I fylkene Akershus og Oslo er totalt drøyt 750 000 dekar i drift, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Melkeproduksjonen er låst i Norge, på grunn av kvotene. Vi har økt litt på ammekyr. Da trengte vi litt mer gras. Økningen på 11 900 dekar gras er ikke mer enn at det er innafor. Det er ganske lite, sier Enger.

– Kornarealet går ned og grasarealet opp i Akershus. Hva syns du om at det er en slik retning?

– Det er altfor voldsomt å kalle det rekanalisering. Det er en justering. Jeg erkjenner at det har skjedd noe. Men vi må ikke glemme at det ble gjort noen grep i jordbruksavtalen i 2018. Vi har ikke sett effekten av dem ennå, sier Enger.

– Hva bør skje nå?

– Det grasarealet Akershus har, bør vi få ha. Det var en villet økning at vi skulle øke ammekuproduksjonen. Når vi økte den, ville grasarealet øke. Men nå kan vi stoppe utviklinga. Vi er enig i at vi må sette på bremser på ammekuproduksjonen. Det har vi gjort, og det bør alle i hele landet gjøre, sier Enger.

– Vi ønsker å holde oss på det grasnivået vi har nå, og vi trenger medisin for å klare det. Medisinen er å redde kornøkonomien. Medisinen er ikke å ta ned inntekten for grasproduksjon, slik man har gjort de siste oppgjøra. Det tjener ikke kornbonden noe på. Økt kornpris kombinert med prisnedskriving mener vi er god medisin, også for distriktspolitikken. Vi må ikke være redde for å bruke prisnedskriving, sier Enger.

Han erkjenner at det koster.

– Ja, men landbrukspolitikk er å bruke penger godt. Hvis det er lurt for hele landet, både for kornbonden og distriktsbonden, er det fornuftig bruk av penger, sier Sigurd Enger.

Neste artikkel

God prognose for kornet