Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skallerud mener fagbrev i landbruket er skivebom

Norges Bondelag og Faglig råd for naturbruk (FRNA) går inn for en omlegging av landbruksutdanninga i videregående skole til en fireårig utdanning, med integrert praksis og fagbrev. Det er Brita Skallerud rykende ueing i.

I andre yrker er det et marked for lærlinger, men det er det ikke i landbruket, mener Brita Skallerud. (Arkivfoto: Karl Erik Berge)
I andre yrker er det et marked for lærlinger, men det er det ikke i landbruket, mener Brita Skallerud. (Arkivfoto: Karl Erik Berge)

Karl Erik Berge har intervjuet Brita Skallerud, gruppeleder for Sp i Viken og tidligere nestleder i Norges Bondelag.

FRNA foreslår at landbruket følger hovedmodellen i yrkesfagopplæringa med to år i skole og to år i bedrift.

Brita Skallerud (Foto: Camilla Mellemstrand)
Brita Skallerud (Foto: Camilla Mellemstrand)

Rådet, som består av representanter for partene i arbeidslivet, bransjeorganisasjoner, skoleeiere, lærere og elever, har gitt sin anbefaling til Utdanningsdirektoratet som nå vil følge opp saken videre.

Brita Skallerud, som nå er gruppeleder for Sp i fylkestinget i Viken og KSL-revisor, jobba mye med utdanning i landbruket, da hun var nestleder i Bondelaget, fra 2009 til 2017.

Skuffa over helomvending

Bondelaget har holdt igjen når det gjelder fagbrev, og derfor er Skallerud både overraska og skuffa over helomvendinga som nå er gjort i organisasjonen.

– Det er veldig bra med praksis i skoleløpet, men en lærlingordning er noe helt annet, sier Skallerud.

– Etter veldig lav søknad til naturbruk i 2012 og 2013 ble det tatt grep og søkertalla gikk også betydelig opp. Naturbruk har blitt ei god utdanning for å bli agronom eller agronom med studiekompetanse, for dem som vil ta høyere utdanning.

Det er veldig bra med praksis i skoleløpet, men en lærlingordning er noe helt annet

Brita Skallerud

Flere fylkeskommuner har tidligere vært med på en prøveordning, med 2+2-modell for gartner og agronom. Forsøket var vellykka med hensyn til rekruttering, kvalitet og gjennomføring, viser evalueringsrapporten fra ordninga.

– Det har blant annet vært i Buskerud og Vestfold, som ikke har mange skoler med naturbruk. Andre steder på Østlandet er det mange skoler som tilbyr naturbruk, for eksempel Tomb, Kalnes, Hvam og Jønsberg, og disse har gode søkertall og gjør en god jobb.

– Marked for lærlinger

Hvorfor skal landbruket, som er hardt pressa økonomisk, ta på seg kostnader med å få på plass ei lærlingordning, spør Skallerud.

– I andre yrker er det et marked for lærlinger, men det er det ikke i landbruket. Det er snakk om rundt 40 lærlingplasser i Akershus hvert år, på ulike gårder. Hvordan skal en få til dette? Det er jo veldig mange kornbruk her, finnes det muligheter for å få lærlingplass her, og vil det gi god nok opplæring, nok allsidig praksis?

– I andre deler av landet er det annerledes. Landbruket i Norge består av veldig mange deltidsbruk, men lærlingordninga skal være del av en utdanning, med krav til læring, allsidighet og oppfølging, ikke billig arbeidskraft på gården. En får ikke høyere melkepris eller kjøttpris for å ha lærlinger.

Hvem skal overta?

NHO har en klar agenda med flere avløsere, men Bondelaget må tenke på hvem det er som skal overta disse gårdene, mener Skallerud.

– Det er odel på gårdene, de som overtar får et forvaltningsansvar. De må ha økonomisk oversikt, ofte er det skog som skal forvaltes, og en må forholde deg til mange lover og regler, blant annet bo- og driveplikt. Dette lærer en mye om tredje året på naturbruk.

Voksenagronomen

Ved omlegging til fagutdanning etter 2+2-modellen vil en ikke kunne tilby det komprimerte løpet kalt voksenagronomutdanninga, slik det gjøres etter dagens modell. Det er også en stor svakhet ved omlegging, mener hun.

– 80 prosent av bøndene har jo et annet yrke ved siden av. FNRA har klagd over at mange går over på en annen utdanning i tillegg, og det er jo en realitet. Veldig mange bønder må kombinere gårdsdrifta med andre yrker, og mange er 35–40 år når de tar over. Da er det lurt å få seg en annen utdanning i tillegg, for å kunne kombinere gårdsdrifta med en sikker inntekt, sier den tidligere nestlederen i Bondelaget.

Sp-politikeren mener agronomiske fag er viktig for dem som skal ta over gårdsdrifta, og det får elever som tar voksenagronomen.

– Nå må landbruket tenke nøye gjennom dette. Vi må bry oss mer om utdanning i næringa, hva vi skal ha framover? Vi må ikke snakke ned agronomutdanninga. Den menige bonde vet for lite om hva utdanninga er, og hva en lærer. Det har skjedd utrolig mye bra innenfor naturbruk de siste åra. Har Bondelaget diskutert dette med fylkeskommunen eller private naturbruksskoler? Hvor godt er denne diskusjonen fundamentert, spør Brita Skallerud.

Neste artikkel

Veterinærvakt fikk ansvar for dyr med 5,5 timers kjøreavstand