Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Bøndene må sikre seg med grovfôr

– Med fjoråret friskt i minne må husdyrbøndene bygge opp en større buffer med grovfôr. Mange klarer seg så vidt til neste sesong, og i vår­knipa er det både dyrt og vanskelig å få tak i fôr, sier Geir Henning Fjuk.

Ansvar: Det er et stort ansvar å skulle brødfø befolkningen også i år med ekstremvær, mener Geir Henning Fjuk. (Foto: Privat)

Bondebladets journalist Lars Olav Haug har intervjuet Geir Henning Fjuk, fagrådgiver drøv i Strand Unikorn.

Han peker på at gårdbrukere som ikke har noe fôr å gå på er veldig sårbare, og at de bør bygge seg opp med fôr som er lagringsstabilt, som for eksempel tørrhalm.

– Fyll tårnsiloer der de finnes og det er praktisk mulig. Hvis siloene er tette kan fôret holde seg i mange år, sier Fjuk.

Mer ekstremvær

Fagrådgiveren viser til rapporten «Tørkesommeren 2018» fra Meteorologisk institutt, som advarer mot at ekstremvær vil komme tettere i årene framover.

«Generelt vil nedbøren øke, og det beregnes flere ekstremnedbørhendelser. Men ettersom middelnedbøren om sommeren beregnes å endre seg lite, og nedbøren fordamper raskere når det er varmt, må vi likevel være forberedt på at det kan bli hyppigere og mer alvorlige tørkesomre i Sør-Norge i framtida», står det i meteorolograpporten.

– Det er viktig at vi har fokus på dette. Vi må være glade for at det ble forhandlet fram erstatningsordninger, men på lang sikt hjelper det ikke med penger hvis værforholdene fører til at det ikke er fôr å få kjøpt. Vi må gå for en mer robust beredskap som alternativ til erstatning. Det er heller ingen selvfølge å få kjøpt råvarer til kraftfôr fra handelspartnere i Vest-Europa. I vinter har industrien importert korn og roer fra Russland og Ukraina, sier Fjuk.

Han jobber ved Strand Unikorn. I vinter inviterte bedriften til fagmøter om klima og om hvordan man skal ruste seg for framtidas matproduksjon. Men møtene ble avlyst på grunn av liten interesse.

Annonse

Langsiktige tiltak

Å bygge opp lager med lagringsstabilt fôr er viktig, men han poengterer også at det er nødvendig med mer langsiktige tiltak.

– Vi må tenke alternativt, og bl.a. satse på sorter som tåler tørke og mye vann. Vi har mer å gå på for å utnytte arealene best mulig. Det er et stort ansvar å skulle brødfø befolkningen også i år med ekstremvær.

– Bør det innføres en ordning for beredskapslagring av grovfôr finansiert med offentlige midler?

– Det er mange meninger om dette. Matforsyning er et nasjonalt ansvar også i vanskelige år, og både staten og næringa må engasjere seg i fôrsikkerhet og gå sammen om å finne lønnsomme løsninger som alle er tjent med. Bøndene må belage seg på å bygge opp fôrlager i gode fôrår for å bruke ved dårlige år. Vi må ta ansvar for å drive et robust landbruk også i krevende år.

Kunnskapsbygging

Han legger til at det også er snakk om kunnskapsbygging.

– Når klimaet endrer seg blir det en annen måte å drive på. Dette kan komme til å kreve store omstillinger. Jeg er ikke ute etter å svartmale, men på bakgrunn av meteorologenes varsel om mer ekstremvær er det all grunn til å gjøre seg noen tanker om framtiden.

Næringa må stålsette seg for å produsere mat under krevende værforhold, og finne tiltak for å takle vanskelige dyrkingsforhold, mener han.

– Med nødvendig omlegging for å møte utfordringene været skaper blir bønder bedre forbredt, avslutter Geir Henning Fjuk.

Neste artikkel

Advarer mot ulovlig omsetning av såvare