Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Bondelaget burde vært tøffere

Fylkeslederen i Møre og Romsdal mener Bondelaget sentralt burde ha kjørt hardere på budsjettmidler i oppgjøret, samt prioritert stimulering av grasbasert, distriktsretta husdyrproduksjon høyere.


– Vi må ikke glemme at jordbruket alt har stått i en krise over flere år, sier Konrad Kongshaug, leder i Møre og Romsdal Bondelag. (Foto: Lars Olav Haug)
– Vi må ikke glemme at jordbruket alt har stått i en krise over flere år, sier Konrad Kongshaug, leder i Møre og Romsdal Bondelag. (Foto: Lars Olav Haug)

Konrad Kongshaug er intervjuet av Bondebladets journalist Anders Sandbu.

Kongshaug stiller seg dermed langt på vei bak landbruksnestor Reidar Almås’ hovedpoeng i forkant av årets forenklede jordbruksoppgjør.

Almås påpekte da at Bondelaget sentralt burde ha inntatt en mer offensiv tilnærming til hva jordbruket kunne få til også i årets spesielle oppgjør.

– Mangeårig krise allerede

– Bondelaget sentralt burde ha vært tøffere på budsjettmidler. Jordbruket er riktignok ikke i noen direkte krise på grunn av koronaen, sammenlignet med mange andre bedrifter. Men jordbruket har delvis vært i en krise over mange år, spesielt i distriktene, sier Kongshaug til Bondebladet.

Da er det simpelthen distriktsjordbrukets økonomiske helsetilstand i stort han sikter til.

– Vi skal selvsagt ta hensyn til samfunnet ellers, men vi må ikke glemme at jordbruket alt har stått i en krise over flere år. Når bonden får sine regninger, låneavdragene kommer og det ikke er dekning på konto, ja, da er det krise i næringa, påpeker fylkeslederen.

Bevilgningene til jordbruksavtalen over statsbudsjettet økes nå med 350 millioner i 2021. Kongshaug mener at dette egentlig er et lite beløp, gitt alle de store målene Stortinget har fastslått for norsk matproduksjon.

Matproduksjonen skal økes på norske ressurser, selvforsyningen skal styrkes, og inntektsgapet til andre samfunnsgrupper skal tettes. Hva sistnevnte stortingsvedtatte mål angår, gir ikke Budsjettnemndas beregningsgrunnlag noen pekepinn.

Derimot peker grunnlaget på den totale inntektsutviklingen i næringa. Den er negativ. Gjennomsnittlig vederlag per årsverk var i fjor 23 600 kroner lavere enn i 2018, og 100 kroner lavere enn i 2015.

Savner løft for grasbaserte produksjoner

Annonse

På hjemgården driver Kongshaug spesialisert ammekuproduksjon, med innkjøpte okser. Kona hans driver med melkeproduksjon.

Kongshaug mener jordbrukets forhandlingsutvalg burde kjørt en «hardt mot hardt»-linje i årets oppgjør for å sikre et større løft for grasbasert husdyrproduksjon i distriktene. Han mener det som ble oppnådd på denne fronten, blir for svakt. Særlig gitt arealutviklingen på blant annet Vestlandet.

– Det snakkes om økt produksjon på norske ressurser, men mer og mer gras går ut av drift. I årets oppgjør prioriterer man null grasbasert produksjon, sier fylkeslederen.

Av tallmaterialet i årets avtale, fremgår det at husdyrtilskudd til en rekke produksjoner forblir uendret. Satsen står stille blant annet for melkekyr på små og mellomstore bruk, ammekyr, «andre storfe», sau og geit.

Kongshaug poengterer at han unner andre produksjoner et løft, slik som gris. Der ble det et målprisløft for første gang siden 2016. Og prisnedskrivingen av norsk korn økes med 111,5 millioner. Men han mener altså at det gis for dårlig rom for en større vekst i grasbaserte produksjoner i distriktene.

– Vi vet sånn cirka hvor stor norskandelen er på gras i svineproduksjonen. Vi stimulerer til økt lønnsomhet her, men hvorfor da ikke også innenfor de produksjonene vi har naturgitte forutsetninger for å drive med? spør Kongshaug.

– Dårlig signal

Fylkeslederen mener årets avtale er et dårlig signal både med tanke på videre investeringsvilje og ikke minst rekruttering til næringa.

– Det må satses både inntektsmessig og innsiktsmessig, slik at vi i framtida får rekruttert ungdom til næringa. Dette er en kjernesak for Møre og Romsdal Bondelag.

Kongshaug mener dessuten at satsingen på grasbasert produksjon framover ikke må innrettes slik at de som tilpasser seg blir straffet.

– De som driver med både kjøtt i soner der det er mer naturgitt å drive med grønt og korn, skal ikke straffes. Jordbruket må ha en viss forutsigbarhet. •

– Vi må ikke glemme at jordbruket alt har stått i en krise over flere år.

Neste artikkel

Viken viser vei i klimakampen