Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Bjørnene må tas ut

Bjørnene som herjer i Grong og Namsskogan, må tas ut, mener ordføreren i Grong.

Flytter seg: Etter hvert som sauebønder gir opp, flytter problemet seg til nye områder, advarer Skjalg Åkerøy om. (Foto: Privat)

Bondebladets journalist Linda Sunde har intervjuet Skjalg Åkerøy.

Nå er det nok, mener Skjalg Åkerøy (Ap), ordfører i Grong kommune.

– Det er ikke sauebrukene som skal være med og løfte bjørnestammene for hele Norge. Det blir helt vilt. Sånn kan vi ikke holde på, sier Åkerøy til Bondebladet.

Grong og nabokommunen Namsskogan har slitt med et bjørneproblem i et felles beiteområde.

NRK har skrevet om Ole Roald Berg fra Namsskogan, som regner med at rundt 200 dyr ikke kommer hjem i år. Det skjer til tross for at området skal være beiteprioritert.

– Alt på vestsida av E6 er avsatt til beiteområdene, mens østenfor E6 ligger kjerneområde for rovdyr. Det er ikke sau på østsida, så bjørnen må over til vestsida for å finne mat. Resultatet er at ei binne med tre to år gamle unger drar dit og forsyner seg godt i matfatet. Bøndene der har enorme tap, sier Åkerøy.

– Langt ut over rovdyrforliket

Han forteller at søknad etter søknad er sendt om å få felle to forskjellige binner som begge har vandret til det beiteprioriterte området.

– Vi har klaga og klaga, men uten respons. Statssekretæren sier at vi har for liten bjørnestamme til at man kan ut binna, selv om den går i beiteområde. Da mener jeg vi har gått langt ut over det rovdyrforliket innebar.

Grong-ordføreren er bekymret for utviklingen.

– Binna lærer opp ungene sine til å forsyne seg av matfatet. Til slutt gir sauebøndene opp. Inntektene forsvinner. Vi er veldig frustrert og litt forbanna på dem som sitter på øverste hold og ikke ser utfordringene vi har vært oppe i. De bidrar til at sauenæringa er borte i løpet av noen år, om de fortsetter med denne forvaltninga.

Annonse

– Bortkasta å jage bjørnen

– Hva burde vært gjort?

– Det er ingen annen måte å gjøre det på, enn å ta ut de bjørnene som tar sau i beiteområdene. Det er ikke anlagt beiteområder for at bjørnen skal ha yngleområde der. Jeg skjønner at bjørnen ikke ser grensa. Men når områdene nå er delt opp, må man følge sonene.

– Det er forsøkt å jage bjørnen, men det er bortkasta. Den er like fort tilbake. Det er kun én løsning, og det er å ta ut binna. Slik situasjonen er nå, bør hele familien tas ut. Ungene har fått så god opplæring i å ta sau, at det blir håpløst. Og binna kommer til å føde nye unger i løpet av et år eller to. Sånn pågår det helt til den er tatt ut eller forsvinner, sier Åkerøy.

Flytter problemet

Etter hvert som sauebønder gir opp, flytter problemet seg til nye områder, advarer Åkerøy om.

– For noen tiår siden var det mange sauebruk i Lierne. De ble avvikla fordi det ble tatt så mye sau. Men problemet har bare flyttet seg. Hvis bøndene gir opp her, flytter problemet seg nærmere kysten. Man legger ned hele næringa om man fortsetter med denne forvaltninga. Jeg er ikke bjørnemotstander, men de må være der de skal være. De har et stort område. De som ikke holder seg der, må man ta ut, sier ordføreren i Grong.

Lite område, stor andel

NRK skriver at tall fra rovbase.no viser at nesten 40 prosent av all sau tatt av bjørn i Norge ved inngangen til september, kommer fra to gårdsbruk i Namdalen i Trøndelag. Begge gårdene ligger utenfor kjerneområdet for bjørn.

Forvaltninga sier nei til skadefelling, da det er binner som herjer i saueflokkene. Det åpnes heller ikke for lisensjakt på bjørn i regionen.

Mens Miljødirektoratet sender ut pressemelding om at det aldri før er dokumentert så få tap på sau i beitesesongen, drepes det for fote i Namdalen, skriver NRK.

Neste artikkel

Frykter mindre rom for nødverge