Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ber bønder slutte med skittkasting seg imellom

Bjørn Halvor Granrud er bekymret for følgene av at bønder snakker hverandre ned. – Vi må heller snakke næringa fram, og stå sammen mot sterke motinteresser.

Bjørn Halvor Granrud i sauefjøset i Rendalen. (Foto: Lars Olav Haug)
Bjørn Halvor Granrud i sauefjøset i Rendalen. (Foto: Lars Olav Haug)

Sauebonde Bjørn Halvor Granrud i Rendalen intervjues av Bondebladets Anders Sandbu.

Temperaturen er ofte høy i sosiale medier – også i landbrukets egne diskusjonsfora. Bjørn Halvor Granrud hilser en god diskusjon velkommen, men er bekymret for hvordan bønder i ulike sammenhenger omtaler hverandre. Han viser til et eksempel fra Facebook-gruppa «Sauefolk» sist uke. En bonde så seg da nødt til å melde seg ut av gruppa, etter en rekke ufine kommentarer. Disse kom etter at bonden hadde lagt ut et innlegg om sondefôring av lam.

«Trodde dette var ei gruppe med litt forstand og folkeskikk. Bønder er ikke det dem en gang var. Skjemmes nesten litt av å være sauebonde om det er på detta viset!», skriver bonden.

Folkedomstol

– Det er selvsagt lov å komme med konstruktiv kritikk, eventuelt spørre hvorfor en bonde gjør slik og slik. Men her var folk direkte slemme, sier Granrud.

Selv er han lite aktiv på sosiale medier, men han synes det er interessant å se hvordan andre bønder driver, samt høste av deres erfaringer. Men Granrud merker at han fort blir tvunget inn i en forsvarsposisjon etter å ha lagt ut noe.

– Legger jeg ut noe, må jeg forsvare det. Ofte må man forsvare seg over flere dager. Til slutt blir man så lei at man sletter hele innlegget. Det virker som om folk har mye tid til å drive på slik nå, sier sauebonden fra Rendalen.

Han merker seg også hets mot bønder fra folk som ikke selv har noen tilknytning til landbruket. Men det primære problemet er at bønder langer ut mot andre bønder, hevder han.

Annonse

– Vi bønder er ikke så positive i det vi legger ut. Vi klager hele tida, og snakker ned hverandre.

– Kan denne interne skittkastingen også styrke aktører som ikke ønsker norske bønder alt vel?

– Ja, det mener jeg. For eksempel kritiserer vi sauebønder hverandre, og så forventer vi at varene våre skal ut i butikkene. Én ting er at det virker som om kjedene ikke vil selge produktene våre. I tillegg kommer intern splid mellom store og små bønder, og mellom dem som er samvirkebønder og dem som står utenfor samvirke, påpeker han.

– Snakk heller opp egne produkter

Mye bondeskyts rettes også mot toppledelsen i de store samvirkene, og kanskje i særdeleshet Nortura. Konsernets store innsparingsrunder sett opp mot lederlønningene, er en gjenganger hos mange av kritikerne. Feilslått, mener Granrud.

– Bønder opplever at Nortura ikke lenger er bondens selskap, og at selskapet har høye lønns­kostnader på ledersiden. Men du får ingen til å gjøre den jobben de gjør gratis. Når vi krangler på disse frontene, er det med på å ødelegge oss – i stedet for at vi snakker våre produkter opp og fram, og jobber opp mot kjedene, sier sauebonden.

Han mener også at enkeltstående bønder kanskje bør innse at de alene ikke kan endre hele politikkområder.

– Jeg som enkeltbonde i Rendalen, går ikke rundt og tror at jeg egenhendig kan endre norsk rovviltpolitikk, påpeker han tørt.

– Hva kan Bondelaget og andre gjøre for å bedre debattklimaet bønder imellom?

– Jeg har ikke registrert at de har tatt tak i dette. Men jeg mener at både Bondelaget og ikke minst Småbrukarlaget må ta seg sammen, og se at vi er avhengig av både små og store bønder i Norge. Vi skal ta vare på dem som har bondeyrket som heltidsjobb, og vi skal få fram at det handler om å tilpasse seg etter det næringsgrunnlaget man har. Vi må snakke næringa fram, og stå sammen mot sterke interesser som rovdyr, veganere og klima.

Neste artikkel

Snåsa sier nei til å støtte WWF