Det nærmer seg årets jordbruksoppgjør, og som markedsregulator på korn har Felleskjøpet gitt forhandlingspartene en markedsvurdering av matkorn og fôrkorn. De skriver blant annet at det er behov for mer matkorn og mer karbohydrater og protein til kraftfôr, og at det må fokuseres på å produsere riktig sort og kvalitet.

Etter en svært god kornhøst på Østlandet i fjor, regner Felleskjøpet med at vi i år er selvforsynt med både rug, bygg og havre til mat.

– Vi tror fortsatt at å nå om lag 80 prosent norskandel hvete er mulig denne sesongen, noe som vil være ny rekord, sier Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri, i en pressemelding.

Høye kornpriser

Gjennom Partnerskapet for matkorn og planteproteiner har næringen selv satt mål om 90 prosent norskandel i melet innen 2030, og jobber for å ta posisjoner i et marked som utfordres kraftig av import.

– For å nå dette målet er det behov for en større hveteproduksjon, slik at industrien har nok råvarer å velge i for å lage en god melblanding. Høy produksjon av hvete vil også indirekte gi bedre tilgang på fôrhvete, sier Skuterud.

Ved fjorårets jordbruksoppgjør var de internasjonale prisene på korn svært høye. Sammen med kompensasjon gjennom prisnedskriving, ga dette rom for en prisøkning på norsk korn til bonden uten særlig risiko for økt import på kort sikt. Dette var med på å bidra til nødvendig kostnadsdekning og et inntektsløft for norske kornbønder.

– Siden forhandlingene i fjor har internasjonal hvetepris falt med om lag en krone per kilo, og det internasjonale prisbildet er fortsatt fallende. En eventuell økning av målprisen for mathvete nå må derfor kompenseres med tilsvarende økning i prisnedskriving eller matkorntilskudd, sier hun.

Vil gjeninnføre matkorntilskuddet

Skuterud frykter at manglende kompensasjon vil utgjøre en stor risiko for svekkelse av avsetningsmulighetene for norsk matkorn til matmel- og bakeindustri. Hun tar også til orde for å gjeninnføre matkorntilskuddet, som går til norske møller som bruker norsk korn. Dette ble fjernet i fjor på grunn av de høye internasjonale kornprisene.

– Nå har prisene som sagt falt. Med lavere internasjonale kornpris vil fravær av matkorntilskuddet gjøre import av hel- og halvfabrikata mer gunstig. Det betyr at konkurransekraften til møllene går ned. Vi er redde for å åpne dører som etablerer importlinjer, som deretter får fotfeste i markedet og blir værende. Vi mener matkorntilskuddet må gjeninnføres, for å sikre bruken av norsk matkorn, sier Skuterud.

Du kan lese hele Felleskjøpets innspill til jordbruksforhandlingene her.